– Jeg har gremmet og skammet meg, sier Ulstein om sitt møte med vestlige holdninger til Afrika

Den kamerunske talentutvikleren Amos Ounsoubo retter sterkt kritikk mot måten Vesten eksporterer sine verdier til det afrikanske kontinentet.

Ounsoubo, som er ansatt i Det Norske Misjonsselskap, mener mye av vestlig bistand til Afrika stiller som vilkår at afrikanerne skal adoptere vestlige verdier, demokrati og menneskerettigheter.

Ha mener bistanden må rettes inn mot behovene lokalt og i mindre grad være styrt av det mange afrikanere oppfatter som en ny form for kolonialisering.

– Ovenfra og ned

Dag-Inge Ulstein var utviklingsminister i Solberg-regjeringen fra 2019 til 2021. I disse årene fikk han et enestående innblikk i dynamikken som utspiller seg når vestlige ledere møter sine afrikanske motparter i ulike sammenhenger.

Afrika har ressurser – vi trenger samarbeidspartnere

Ulstein sier til Dagen at det ikke er vanskelig å kjenne seg igjen i Amos Ounsoubos opplevelse av vestlige holdninger i møte med virkeligheten på det afrikanske kontinentet.

– Jeg har sett med egne øyne mye av denne ovenfra og ned-holdningen som Amos beskriver. Jeg har både gremmet og skammet meg over å være sammen med vestlige ledere som på høyt politisk nivå snakker med et veldig stort engasjement om Afrika, men som sjelden prioriterer å lytte til afrikanernes egne opplevelser, sier Ulstein to år etter at KrF forlot regjeringen.

I dag er han stortingsrepresentant og sitter i forsvars- og utenrikskomiteen.

– Visste best

I 2021 ledet han det internasjonale koronasamarbeidet ACT-A, som ble etablert av Verdens helseorganisjon og EU. Målet var å sikre en rettferdig global fordeling av vaksiner, tester og medisiner i kampen mot pandemien, som på dette tidspunktet framstod som den største helsemessige utfordringen verden stod overfor.

Ulstein sier i dag at han i dette arbeidet oppdaget hvordan europeiske og amerikanske ledere og eksperter «visste best hvordan krisen skulle håndteres».

Selv hadde han fra før en viss kunnskap både om bistand, misjon og forholdene i Afrika, men sier han ble svært overrasket i møte med «mange av disse som har viktige posisjoner» innenfor europeisk og amerikansk bistand.

Tomm Kristiansens oppgjør med misjonens kritikere

– Ikke rart at rullegardinen går ned

– Holdningen var altfor ofte at det er vi som har løsningene og at vi ikke trenger å spørre hvordan de mener at krisen skal håndteres. Da er det ikke rart at rullegardinen går ned og at de kanskje heller vender seg til Kina eller Russland. Det er så utrolig viktig å få på plass langsiktige partneravtaler, der vi bruker tid til å lytte og spørre etter behovene, sier Ulstein.

– Et slikt grep mener jeg vi gjorde da vi etablerte en ambassade i Kongo, et land som Norge har hatt et nært forhold til i lang tid – ikke minst gjennom norsk misjon, sier han.

– Lær av misjonen

KrF-eren mener de statlige aktørene innenfor bistand har mye å lære av holdningsendringene som misjonsorganisasjonene har gjennomgått de siste tiårene.

I dag har vestlige misjonærer i stor grad trukket seg ut og overlatt både menighets- og utviklingsarbeid til lokale ledere som vet hvor skoen trykker og hvordan talenter og ressurser kan brukes på en god måte.

– Disse organisasjonene har forstått bedre og raskere enn mye av det offentlige diplomatiet at afrikanerne selv er de beste til å forstå og til å løse sine problemer, sier han.

KrF-Ulstein raser mot kutt: – Jeg rev ut siden fra statsbudsjettet

Det store spillet

I intervjuet med Dagen advarer Amos Ounsoubo mot en utvikling som i praksis gir Kina og Russland større spillerom på det afrikanske kontinentet. En anti-vestlig selvstendighetsbevegelse er på frammarsj i en rekke afrikanske land.

KrFs fremste utenrikspolitiker er langt på vei enig med den NMS-ansatte i Kamerun:

– Det er ingen tvil om at Kina og Russland driver sterke påvirkningskampanjer inn i disse områdene. Her pågår det store geopolitiske spillet, framholder han.

– Amos Ounsoubo nevner som et eksempel at NATO-landene vil ha afrikanske land med seg i sanksjoner mot regimet i Moskva og at dette av mange oppleves som at man ikke anerkjenner afrikanerne som tenkende individer. Deler du et slikt syn?

Ulstein svarer med å vise til noe han sa da Sør-Afrika ble utsatt for sterk kritikk for å ha tatt imot den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov i januar i år.

– Hvem er vi til å kritisere Sør-Afrika for dette? Var vi der i forkant og etterspurte hva som er sør-afrikanernes ønsker? spør han.

– Snur ryggen til

Etter Ulsteins syn er dette et eksempel på hva som skjer når afrikanere «opplever at vi først snur ryggen til dem og deretter kommer løpende når vi har bruk for deres støtte.»

– Jeg ønsker å ta parti for afrikanske ledere når de sier vi må forstå, når de sier at vi må se nyansene og når de sier at vi må ta vår del av ansvaret for at det er blitt slik. Vestlige egeninteresser har fått styre altfor lenge, sier Ulstein.

– Behovet er ikke workshoper

Amos Ounsubo sier i intervjuet med Dagen at vestlige aktører er for opptatt av å koble bistand og utviklingsprosjekter til egne verdier som demokrati og menneskerettigheter.

– Jeg tror han også der er inne på noe veldig viktig. Mange steder i Afrika utspiller det seg i dag en dramatisk kamp for å overleve. Det er en eksplosjon av sult i flere land, jobber er forsvunnet i hopetall, den økonomiske tilbakegangen er katastrofal. Behovet er ikke lange workshoper og seminarer om vestlige verdier og menneskerettigheter, spissformulerer Ulstein.

– Er det i realiteten moderne woke-verdier og identitetspolitikk Vesten prøver å smugle inn bistandsdøra på det afrikanske kontinentet, Ulstein?

– Jeg tror ikke en slik beskrivelse er treffende. Woke-begrepet har jeg ikke møtt noe særlig, men i ytterkantene finner vi kanskje en slik tenkning også, svarer han.

– I god jord

Samtidig forteller han om afrikanske ledere som vet at det kan være lurt å legge inn noen setninger om reproduktiv helse og likestilling når de vil ha vestlige aktører med på større prosjekter.

– Det har nok utviklet seg en dynamikk hvor man rigger prosjektbeskrivelser slik at de faller i god jord hos europeiske og amerikanske myndigheter, mener han.

Sender utfordring i retur

Ulstein er i stor grad enig med synspunktene som framkommer i intervjuet med Amos Ounsoubo.

– Vi trenger virkelig å bli utfordret i disse spørsmålene, sier han.

Men på ett punkt har han lyst til å sende en utfordring tilbake.

– Når Amos sier at de fleste afrikanere i dag kan lese og skrive, så er nok dette en sannhet med modifikasjoner. Ferske tall viser at andelen som ikke kan lese og skrive er svært høy i en rekke folkerike afrikanske land. Å satse på skole, utdanning og helse er helt avgjørende for en god utvikling i disse landene, sier han.