– Jeg har ikke et mål om å omvende folk
Ateisten Kjetil Mangset Skjerve synes det er en berikelse å diskutere med kristne. I går deltok han på Skepsisuken i Bergen for andre gang.
I fjor arrangerte Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag 11 Skepsisuker rundt i landet. I år er målet 20. John Romuld Håversen, teologistudent og ansvarlig for skepsisukene, forklarer konseptet som en uke der man setter de store spørsmålene om liv og tro på agendaen. Der man lytter til hverandre og sammen reflekterer over livets store spørsmål.»
– Her møtes folk med ulike livssyn, så det er ikke en boble bare for kristne. Vi oppfordrer alle til å delta i samtalene. Selv tenker jeg det er bra at kristne kan lytte til folk som ikke mener det samme som dem. Det er noe vi gjør altfor sjelden og noe vi oppfordrer til. Men det er også bra for ikke-kristne å lytte til folk som mener andre ting enn seg selv. Vi kommer ikke videre om vi bare skal lytte til folk som tenker og mener det samme som oss, sier han.
Teolog og ateist
Tirsdag kveld var det debatt i et av auditoriene ved Juridisk Fakultet. En liten halvtime før arrangementet har noen få møtt opp. De fleste kommer sigende de siste ti minuttene.
Temaet for kvelden er «Hvorfor tror jeg det jeg tror?» Ateisten Kjetil Mangset Skjerve og teologen Stefan Gustavsson skal først redegjøre for hva de tror og deretter kommentere det den andre har sagt. Helt til slutt kan de som vil, stille spørsmål.
Blant de som har møtt fram, er Arne Meier og Nadja Elisabeth Rønningstad. Begge er studenter.
Meier forteller at han har kommet for å høre Gustavsson redegjøre for hvorfor han tror.
– Jeg har hørt ham flere ganger før. Han er utrolig flink og har mye kunnskap.
– Er du opptatt av apologetikk?
– Ja, men det er ikke så ofte jeg diskuterer tro med ikke-kristne. Jeg jobber med ungdommer i kristne sammenhenger og har fått mye bruk for det der. Der er mange som lurer på ting, sier han.
Ikke et mål å omvende
Rønningstad har også hørt Gustavsson før. Hun deltar delvis fordi hun synes det er et godt arrangement og fordi hun ønsker å støtte opp om det.
– Jeg er ikke så veldig opptatt av apologetikk selv, men jeg tror det er veldig viktig at vi har arrangement for de som kan bli nådd på denne måten, sier hun.
Mangset Skjerve er positiv til at religiøse og kristne tar initiativ til det han omtaler som «en kritisk og rasjonell vurdering av egne oppfatninger». Han ikke et mål om å omvende noen, men håper han kan bidra til at folk tenker godt gjennom hvorfor de tror det de tror.
– Hva har du igjen for å debattere med kristne?
– Det er en verdi å få tenkt gjennom hvorfor jeg tror det jeg tror. Videre synes jeg det er utrolig fascinerende at andre mennesker som har en nokså lik, kulturell oppfatning som meg og som er opplyste og reflekterte, har en så fundamentalt forskjellig oppfatning av virkeligheten enn det jeg har.
Et stykke bak i salen sitter Konrad Owe Roykiewicz, også student. Han forteller at han kom i snakk med noen hyggelige studenter som reklamerte for Skepsisuka tidligere på dagen.
– Hvorfor valgte du å komme?
– Jeg er her fordi jeg er nysgjerrig på hvilken betydning den kristne tro har i andre kristne sine liv, foruten mine kristne venner. Jeg er også spent på hvor langt Stefan er villig til å gå for å forsvare sin tro mot ateisten Kjetil. Håpet er at jeg får et bedre innblikk i hva kristne står for og en større forståelse for hva mine kristne venner tror på.
Nesten fullt
Noen minutter over sju begynner auditoriet å nærme seg fullt. Jeg gjenkjenner en del ansikt, men har ingen formening om hvor mange ikke-kristne som har dukket opp på arrangementet.
Jeg sjekker raskt med to jenter som sitter ved siden av meg. De forteller at de møtte folk fra Skepsisuka på stand, og at de fikk lyst til å finne ut mer om den kristne tro.
Etter at Mangset Skjerve og Gustavsson har hatt sine innlegg - begge i en respektfull tone, er tiden kommet for å stille spørsmål. De som hadde håpet på en heftig debatt går nok skuffet hjem, mens andre opplever at de har fått et godt utbytte av kvelden.
Einar Helgaas, studiearbeider i Laget, er fornøyd med arrangementet. Debatten mellom Gustavsson og Mangset Skjerve omtaler han som respektfull og god.
– Hvilke tilbakemeldinger får dere på Skepsisuka?
– I forbindelse med fjorårets arrangement fikk jeg melding fra en førsteårsstudent på Juridisk fakultet som hadde tatt med seg venner på arrangementet. Han fortalte at vennene hadde fått en ny forståelse av den kristne tro og at to av dem ønsket å lære mer om Jesus. En del synes arrangementet er fantastisk, mens andre ikke blir spesielt imponert, så det er delte meninger, sier han.
Dette sier de etterpå:
Dagen snakket med noen av kveldens deltakere etter debatten for å høre hva de syntes.
Arne Meier:
– Det var en interessant kveld der vi fikk høre mye bra, både fra Stefan og fra Kjetil. Debatten var saklig og god. Det er alltid interessant å høre debatter om ulike oppfatninger av Gud og verden. Særlig når det er to personer som har brukt mye tid på ulike spørsmål de har tatt stilling til. Videre var det interessant å høre spørsmål fra salen, både fra kristne og ikke-kristne. Det var reflekterte og gode spørsmål.
Konrad Owe Roykiewicz:
– For å være helt ærlig, så ble jeg ikke så mye klokere etter debatten. Argumentene var stort sett de samme jeg har hørt tidligere, fra begge sider. Det var kanskje for mye å håpe at jeg kom til å høre nye, revolusjonerende argumenter. Debatten var grei og man fikk tydelige argumenter fra begge sider, men jeg hadde håpet på en høyrøstet debatt i etterkant. Det skjedde ikke.
Nadja Elisabeth Rønningstad:
– Jeg synes det er fint med respekten som vises mellom debattantene, og det er veldig bra å ha en arena til å diskutere tro. Jeg fikk kanskje ikke mer kunnskap, men det var veldig interessant å høre på. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg var å høre Stefan legge fram argument for hvor mye ved vår eksistens og virkelighet som kan forklares med utgangspunkt i Gud og som det er vanskelig å forklare på en annen måte. Det var spennende å høre noen av de samme temaene fra Exphil i fjor bli behandlet fra en kristen synsvinkel.