– Jeg heter Nathalie, og jeg er jøde

– Det er en veldig kul jobb å ha, sier Nathalie Preminger.

Hun og Simon Folgerø er begge 21 år og norske jøder. Jobben deres er å undervise skoleelever. Prosjektet heter jødiske veivisere og ble etablert i 2015. Konseptet ble startet av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo med støtte fra regjeringen.

– Målet vårt er å synliggjøre jødiske nordmenn, spre kunnskap og bidra til å fjerne fordommer, fortsetter Nathalie.

Utdanning

Når Dagen møter dem, har de nettopp undervist flere klasser på Årstad videregående skole i Bergen.

De pleier å ta opp ulike tema som: identitet, mangfold, jøde som skjellsord, jødisk historie og jødedom.

For å bli jødisk veiviser må man gjennom et utdanningsprogram på ett år. Utdanningen inkluderer blant annet en reise til Israel og USA, i tillegg til fag på Høyskolen i Oslo.

– Kan dere være russ?

– Hva er det elevene pleier å spørre om?

– Vi får en del spørsmål om regler i jødedom. Hvilke regler som finnes og hvor de kommer fra. Flere har også spurt om det er lov å drikke alkohol eller å være russ, sier Nathalie.

– De lurer også på våre egne erfaringer, og om vi har opplevd noe kjipt. Eller hvordan det var å vokse opp som jøde, sier Simon.

– Ja, hvordan var det å vokse opp som jøde?

– For meg var det fint å ha et ekstra fellesskap. Å ha en menighet er ikke så vanlig i Norge. At jeg hadde en hel gruppe folk som ikke var vennene mine, eller familien min, men som jeg hadde mye med å gjøre, var det ikke alle vennene mine som skjønte, sier Nathalie.

Konverterte

For Simon var inngangen til jødedommen litt annerledes enn for Nathalie. Han og familien er nemlig ikke født jødisk, de har konvertert.

– Vi hadde alltid sterke, jødiske elementer i hjemmet vårt selv om vi ikke var jøder. Mine foreldre var veldig religiøse. Før vi begynte å konvertere feiret vi sabbat og overholdt kosherreglene. Da vi ­begynte å konvertere kom vi inn i det fellesskapet, sier han.

Familien flyttet til Oslo da han var tolv år gammel. Som 13-åring var han ferdig konvertert.

– Så det var ikke slik at dine foreldre konverterte og så ble dere barn med på kjøpet?

– Nei, alle måtte gå igjennom det. Det var ikke så vanskelig som jeg trodde, vi hadde ganske mange jødiske ritualer i familien fra før.

Handlingsplan

Regjeringen ønsker antisemittisme til livs, og prosjektet Jødiske veivisere er et av de konkrete virkemidlene. Solberg-regjeringen la også i 2016 frem en handlingsplan mot antisemittisme.

Her skriver de: «Det siste tiåret har vi både sett angrep mot jødiske mål i Europa, og fått rapporter om økt forekomst av antisemittiske hendelser i europeiske land. Det finnes også negative holdninger til jøder i den norske befolkningen. Det kan være holdninger som for eksempel uttrykkes gjennom å bruke «jøde» som skjellsord, eller gjennom konspirasjonstenkning. Vi har dessverre også hatt angrep mot jødiske mål her i landet».

Skjellsord

– Har dere opplevd noe negativt med å være jøder?

– Jeg opplevde litt på ungdomskolen, men aldri mye. Da kunne jeg bli ansvarliggjort for hva som skjedde i Israel for eksempel, sier Simon.

Nathalie forteller at hun noen ganger hører at ordet jøde blir brukt som skjellsord.

– De aller færreste mener det personlig, det er heller en trend. Likevel er det veldig negativt at det blir brukt som skjellsord. Det synes jeg er dumt, sier hun.

Mer Israel? Følg vår mann i Jerusalem - Israel-korrespondenten - på Facebook :-)Posted by Dagen on 13. mars 2018

Fordommer

– Hvorfor er det viktig med jødiske veivisere?

– Det finnes veldig mange fordommer, selv om det er svært få i Norge som uttalt ikke liker jøder. Vi jobber for å spre kunnskap slik at det å være jøde blir mindre mystisk. Mange fordommer kommer gjerne av at man ikke har møtt ­noen jøder. Vi vil vise hvordan vi er helt normale, sier Nathalie.

– Hva er det som gjør at folk har så mye fordommer at vi må ha egne veivisere som reiser rundt for å vise at man er normal?

– Godt spørsmål, sier Nathalie, som blir avløst av Simon.

– Det er litt vanskelig å svare på, synes jeg, men når man aldri har møtt en jøde før er det veldig lett å ha fordommer, sier han.