– Jeg kan gjøre små ting som gjør verden bedre
Ny forskning viser hva som gir nordmenn mening. Tro kommer høyt opp på listen.
Studien om mening er utført i samarbeid mellom norske og internasjonale forskere. Dette er de fem viktigste faktorene som forskerne har funnet ut at bidrar til nordmenns opplevelse av mening:
• Å gjøre verden bedre/sørge for neste generasjon
Annonse
• Delta i religiøs aktivitet
• Søke mot det hellige/åndelighet
• Gi og få oppmerksomhet
• God helse
For den oppvoksende slekt
Sørensen er førsteforfatter og har gitt Dagen tilgang til hovedfunnene som snart skal publiseres i International Journal for the Psychology of Religion.
– Å oppfostre neste generasjon handler ikke bare om å ta seg av egne barn, men også å bry seg om andres, sier Sørensen, som er tilknyttet Fakultet for helsefag i VID, Sandnes, som førsteamanuensis.
Han forklarer:
Annonse
– Hvis du er leder i en kristen barnegruppe på Bryne, forteller om Jesus, og gir barna saft og boller, da gjør du et bidrag for at samfunnet skal bli bedre.
– Små ting
En av dem som opplever at troen gir mening er Sunniva Tomren. Hun er 17 år og elev ved Bergen Katedralskole.
– Som mennesker lever vi for å gjøre livet litt bedre for andre. Jeg er kristen, så troen gir livet mitt mening, sier hun.
Tomren opplever ikke at hun trenger «å gjøre en stor greie ut av det».
– Jeg kan gjøre små ting som gjør verden bedre, og det gir meg mening, sier hun, og utdyper:
– Jeg driver med ting jeg liker og går på aktiviteter som jeg synes er gøy. Der blir jeg kjent med folk som jeg kan ha det kjekt med. Det gjør ting lettere både for dem og meg. På hverdagslige måter kan jeg gjøre ting litt enklere for andre.
Sørensen poengterer at en opplevelse av meningsfullhet står i negativ relasjon til angst og depresjon.
Annonse
– De som har høyt nivå av meningsfullhet har høy tilfredshet med livet og lite depresjon. De som har meningskrise i livet kan være deprimert og misfornøyd.
– Kan opptre samtidig
Tatjana Schnell, professor ved Universitetet i Innsbruck, har samarbeidet tett med forskerne bak den norske meningsundersøkelsen.
At livet er meningsfullt, definerer Schnell som at livet er sammenhengende, betydningsfullt, har en retning, og at man hører til et sted, ifølge bladet Psykologisk.no.
Hun har funnet ut at det er mulig å ha både mening i livet og meningskrise parallelt. Det er med andre ord ikke slik at det motsatte av å ha et meningsfullt liv er å ha et liv i meningskrise.
– Det finurlige er at de to dimensjonene kan opptre samtidig, vedgår Sørensen.
Det er Schnell som har utarbeidet spørreskjemaet som VID har benyttet seg av til undersøkelsen. Det er oversatt fra tysk og testet på ulike måter så det skal måle hvilke 26 kilder som skaper mening i tilværelsen.
I Schnells egne studier er over 30 prosent av befolkningen det hun kaller «eksistensielt indifferente». I denne gruppen benytter man seg i liten grad av tilgjengelige kilder som kan skape mening i tilværelsen. Man forholder seg heller ikke til eksistensielle forhold som frihet, ansvar, smerte, skyld og død. Ifølge Schnell er det dermed ikke bare meningskrise som hindrer livskvalitet, men også meningslikegyldighet.
Annonse
Har manglet data om mening
I «Mestre hele livet», regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022), blir mening med tilværelsen nevnt som en av faktorene ved å ha god psykisk helse. Også begrepet livskvalitet omfatter mening med tilværelsen.
Ragnhild Bang Nes, forsker ved Folkehelseinstituttet, sier til Dagen at det ikke har eksistert gode nok data om mening, lykke eller livskvalitet i Norge.
– Vi har enkelte undersøkelser der folk har blitt spurt om hva de mener er viktig for et godt liv, om tilfredshet og helse, men de fleste er små og vi har ikke landsrepresentative tall for viktige sider av livskvaliteten - som hva som gir mening i livet.
Bang Nes forteller at Folkehelseinstituttet flere ganger har søkt om forskningsmidler for å forske nettopp på mening og livskvalitet.
– Men forskningsmidlene sitter ikke løst i dette landet. Det er hard konkurranse, mange om benet og mange andre viktige temaer å forske på.
Mening er noe som opptar henne.
– Slik jeg ser lykke og livskvalitet, så dreier det seg om å oppleve mening og inngå i en større helhet, en meningssammenheng, sier hun.
Annonse
Fire pilarer
Forskeren viser til Emily Esfahani Smith som holdt en Ted talk om lykke og mening med livet i 2017. Videoen, som varer i 12 minutter, er sett mer enn seks millioner ganger. Den unge forskeren av iransk avstamning, beskriver lykke som å føle ro og trygghet, men sier at mening går dypere. Hennes erfaring er at jag etter glede kan gjøre folk triste.
Esfahani Smith beskriver fire pilarer i et meningsfullt liv: Tilhørighet, mening, bånd til noe som er større enn en selv (Smith nevner her kunst, å gå i kirken, og å skrive som eksempler). Den siste pilaren er historien en forteller om seg selv. Her sier Smith at det kan ta år å endre sin egen versjon, men at historier som handler om forsoning, vekst og kjærlighet vil kunne holde et menneske oppe.
Bang Nes tror Esfahani Smith er inne på noe viktig.
– De fire pilarene bygger sannsynligvis på et grunnleggende behov vi har for å inngå i en sammenheng, være del av noe større, et fellesskap, et verdisystem, en kultur og en historie.
Hun siterer Arne Holte, sin tidligere leder:
– Han sa «Du kan ta fra meg lykken, men tar du fra meg mening i livet, så tar du fra meg alt».
