– Jeg kjenner Oslos gateliv

Onsdag ble det kjent at Kari Veiteberg, som i dag er bymisjonsprest ved Bymisjonssenteret i Tøyenkirken, blir hovedstadens nye biskop fra 17. desember. Veiteberg feiret gudstjeneste da hun fikk beskjeden om Kirkerådets avgjørelse.

– Det har vært en blanding av stolthet og litt beven. Kanskje har det ikke helt gått opp for meg ennå.

Kjenner meg igjen

Veiteberg skal etterfølge Ole Christian Kvarme i bispegjerningen. Kvarme ble taklet hardt for sine konservative standpunkt blant annet i samlivsspørsmål. Veiteberg har stemt for kirkelig vigsel av lesbiske og homofile par og legger ikke skjul på at hun har et annet ståsted i spørsmålet enn sin forgjenger.

– Konservative prester blir utsatt for nokså hard kritikk fordi de står for det konservative synet i vigselsspørsmål. Hva tenker du om det?

– Vi skal ha rom for ulike syn i kirken. Selv har jeg jo hatt akkurat samme opplevelse da jeg arbeidet i et bispedømme der biskopen ikke ville ordinere meg fordi jeg er kvinne. Sånn sett har jeg en forståelse for det de opplever. Vi kan kanskje dele erfaringene av å kjenne oss litt marginalisert.

– Vil du ta dem i forsvar?

– Jeg vil møte dem i den gjensidige respekten. Vi har jo et demokratisk organ som har fattet et vedtak som vi må være lojale mot.

Gjensidig respekt

– Noen vil hevde at vi i praksis har ett syn i kirken, men at de konservative kan reservere seg mot å vie likekjønnede. Hva vil du si til en slik påstand?

– Jeg er nok uenig.

– Men opplever du at det finnes en gjensidig respekt for de ulike synene?

– Jeg opplever at vi har to likeverdige syn ja. Men nå handler evangeliet og kirkelivet om så mye annet som er viktigere. Det er ikke tilfeldig at kapittel 13 i 1. Korinterbrev er selve indrefileten i brevet (versene om tro, håp og kjærlighet, journ.anm.), sier Veiteberg.

– Men noen vil da hevde at disse versene brukes som et slagord mot konservative?

– Halvor Nordhaug har sagt at vi alle må innse at med en gang vi åpner Bibelen, så tolker vi. Vi tolker ulikt, men vi må aldri frakjenne hverandre kristennavnet. Det var adressert både til Carissimi-fellesskapet og hele presteskapet, og jeg synes det var godt og samlende sagt. Når vi samtaler om dette, må vi først anerkjenne hverandre som likeverdige.

– Men vil du forsvare konservative prester?

– Jeg finner meg aldri i at folk blir tråkket på.

Ledertrening og omsorg

Veiteberg vil blant annet få tilsynsansvar for prestene i Storsalen, som er en Normisjons-menighet, men som også formelt er en menighet i Den norske kirke.

– Hva bidrar de lavkirkelige miljøene og lekmannsorganisasjonene med, etter ditt syn?

– Mange av de mindre fellesskapene har en styrke i å ta vare på hverandre også utenom møtene. Ikke minst er det mye god ledertrening som gjøres i disse miljøene, der folk for lov til å ta ordet og lede.

– Din forgjenger hadde en sterk interesse for Israel. Hva er ditt forhold til landet?

– Jeg har også et sterkt forhold til både Israel og Palestina. Jeg har mange jødiske venner, og det vil jeg fortsette å ha. Landet er hellig, men nå er det ufred i Midtøsten og Israel står overfor store politiske utfordringer. Som en forkjemper for fred i Midtøsten sørger jeg nok med mange av mine israelske venner for den politikken Netanyahu står for.

Åpent for alle

Veiteberg er født og oppvokst på Stord, men har tilbrakt store deler av sitt liv i hovedstaden både som student og som prest. CV-en bærer preg av engasjement for de marginaliserte, og ifølge henne selv kjenner hun «gatelivet og nattelivet i Oslo». Det vil få følger for henne som biskop, sier hun.

– Det handler om at jeg vil være en biskop i en kirke der alle skal kjenne at de har en selvsagt plass. Det er ikke alle som kjenner det. Når du åpner døren og går inn i et rom kjenner du umiddelbart om du er ønsket eller ikke.

– Hva betyr det konkret?

– At jeg vil være opptatt av hvordan vi ordner og gjennomfører fellesskapene våre, sier Veiteberg som har doktorgrad i teologi fra Teologisk Fakultet, med avhandlingen «Kunsten å fremføre ei gudsteneste». Erfaring fra teologisk forskning og undervisning vil være en styrke, tror hun.

Hun er ikke fremmed for å åpne kirkerommene ytterligere for de som trenger husly.

– Vi var nettopp i Wien der vi besøkte en menighet som lot mennesker overnatte i krypten.

Fremsnakker Kvarme

Aller først vil hun bli kjent med bispedømmet, og møte menneskene som arbeider på bispekontoret og i menighetene i Oslo.

– Hva tenker du om din forgjenger?

– Jeg er stolt over å være hans etterfølger. Når jeg har møtt ham har han sett meg og jeg føler at han har heiet på meg. Jeg vil fremsnakke ham på måten han har oppsøkt ulike tros- og livssynssamfunn og lagt til rette for samtaler, sier Veiteberg om Kvarme som nylig mottok Brobyggerprisen for denne delen av bispegjerningen.

– Hva håper du blir ditt ettermæle?

– At hun løftet opp og satte mot i folk. Jeg håper det er mange som vil bli biskop etter meg.

Jul for alle

– Du sa til Dagen i fjor at du ville arbeide for at ingen trenger å sitte alene på julaften. Hva vil du gjøre for at det skal skje?

– Det er jo det jeg selv har gjort i min praksis som prest. Jeg og min familie har feiret jul sammen med 120 andre i Tøyenkirken. Jeg har en erfaring og kompetanse på hvordan det lar seg gjøre. Jeg tenker at jeg vil utfordre de ulike prostiene og se om de kan legge til rette for at de som ønsker det kan feire julekvelden i kirka.

– Hvorfor er dette viktig?

– Hvis vi skal si at jul er viktig for oss, men samtidig er det da vi trekker oss inn i våre små grupper, da er vi ikke med og løfter opp det som er den evangeliske visjonen. Det er måten vi gjør ting på som formidler hva vi tror. Det skal ikke bli et nytt krav , men jeg ser det som en mulighet og det er noe jeg selv vil ta del i.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.