– Jeg må holde fast på at Gud er Gud
Magne Gillebo har levd med en ubeskrivelig sorg etter at datteren hans ble drept på jobb i fjor. Denne uken møtte han misjonsfolket som har båret han og familien i bønn.
Magne Gillebo har tatt oppstilling i vrimlehallen i Randaberg Arena, der Norsk Luthersk Misjonssamband har generalforsamling denne uken.
En kvinne kommer bort og gir han et fast håndtrykk, og en kort hilsen. Hun er en av mange som stopper opp og spør hvordan det går, og som forteller at hun ber.
Annonse
LES: Stort ja til trossamfunn i NLM
Gillebo verdsetter omsorgen, og har kjent styrken i forbønnen fra fjern og nær.
Uvirkelig
Regionlederen for Kina og Mongolia var på vei hjem fra Japan da datteren Anna Kristin Gillebo Backlund (30) ble drept på en institusjon i Asker. Mer nøyaktig, så befant han seg et sted mellom Osaka og Amsterdam. Han hadde avtalt med familien at han skulle ta toget hjem fra Gardermoen, men i ankomsthallen på flyplassen sto to av sønnene og ventet på ham.
– Hvorfor er dere her? ville han vite. Bare sekunder senere var han blitt informert om drapet.
– Først tenkte jeg at det kan ikke være sant. Samtidig visste jeg at det de sa hadde skjedd. Det var så uvirkelig og fjernt at det var vanskelig å ta det innover seg. Jeg har fem barn som har reist mye rundt i verden, og det har aldri tidligere skjedd noe med dem. Vi tok det kanskje for gitt at vi skulle bli skjermet, at det ikke skulle skje oss. Men nå var på en måte turen kommet til oss.
Sammen med sønnene gikk han til det stille rommet på flyplassen for å prøve å falle litt til ro. Der kunne de snakke sammen om det fryktelige som hadde skjedd.
Sosionom
Annonse
Anna Kristin var nest yngst av fem søsken. Hun var tante til 9 barn i Norge, og var gift. Hun var utdannet sosionom fra Diakonhjemmet og så det som en livsoppgave å hjelpe mennesker som har det vondt.
– Da drapet skjedde prøvde hun å hjelpe en jente på 15 år å se en mening med livet. Når hun da brutalt ble tatt livet av, oppleves det desto verre.
Gillebo ser ingen mening i et så meningsløst drap, og har kjent på mye frustrasjon og sinne over at slikt kan skje på en arbeidsplass som skulle være trygg.
– Det var ikke et skudd. Det gikk noen minutter i en livskamp som er vanskelig å sette seg inn i.
LES OGSÅ: Ser ingen vasstette skott
Han går med et sinne inni seg som ikke først og fremst er rettet mot Gud, men mot omstendighetene rundt drapet.
– Det var så mye der som sviktet. Så mange ting som ikke skulle skjedd. Det er reist tilsynssak fra Fylkesmannen og Arbeidstilsynet mot institusjonen. Saken ble anket på stedet, og det vil komme en ny rettsrunde, opplyser han.
Det kristne fellesskapet
Annonse
– Hvordan har det vært å komme hit til generalforsamlingen? Er det noe du har gruet deg til?
– Begge deler, for jeg vet jo at når jeg kommer hit, så er det mange kjente som vil hilse på og trøste og vise medfølelse. Det koster litt å møte folk, men samtidig er det godt å høre at de har bedt for oss, og har hatt oss i tankene. Mange har ikke bare bedt for oss, men har også inkludert den unge jenta som drepte. Det kristne fellesskapet har vært en styrke hele veien, og vi har fått erfare makten i de foldede hender. Midt i det som har skjedd, har Gud vært trofast og har stått ved sine løfter.
– Har du også bedt for jenta som drepte datteren din?
– Når man sitter i rettssalen og ser en 15 år gammel jente som har kommet så ut av kurs, så gjør det noe med en. Ja, jeg har bedt for henne, men jeg vet egentlig ikke hva jeg ber om. Å finne ord i en slik situasjon er vanskelig. Jeg vet bare at hun er løftet fram for Guds trone.
Jobs bok
– Jobs bok har vært temaet for bibeltimene på generalforsamlingen. Er det noe der som har truffet deg?
– Job mistet ikke tilliten til Gud da han mistet alt han eide og hadde. Det er vel også slik jeg har opplevd det. Jeg har ingen andre å gå til enn Han som er Gud og Frelser. Hos Han kan vi finne hjelp midt i nøden og sorgen. Der kan vi se lys, selv om alt ser mørkt ut. Jeg vet at Han er med alle dager. Også gjennom sorgen, når vi er nede i en bølgedal. Da må jeg holde fast på at Gud er Gud, uansett hva som skjer.
– Men spørsmålene er der fortsatt: Hvorfor skjedde det, og hvorfor lot Gud det skje? Jeg vet jo at Han setter en grense for at ting kan skje.
Annonse
– I Jobs bok står det at Herren gav, og Herren tok, og Herrens navn være lovet. Det er vanskelig å legge hele hjertet inn i den siste setningen, sier han stille.
Trosstyrkende
For Gillebo har det vært trosstyrkende at de som familie har greid å komme gjennom det siste året uten å bli fylt av hat og et raseri som har kommet ut av kontroll.
– Vi har kunnet snakke sammen, grått sammen og oppmuntret hverandre, og vår felles bønn har vært: «Gud, hjelp oss gjennom!»
Trekvart år etter at drapet skjedde, er sorgen fortsatt sterk, men Gillebo opplever ikke at han er på samme sted lenger.
– Jeg har fått bearbeidet en del. Misjonen har stilt opp, og har latt oss få faglig hjelp. Jeg har hatt fleksibilitet i arbeidssituasjonen. Å møte mennesker har gjort sitt til at prosessen har vært god. Livet blir ikke som før. Uansett hvor mange år det går, så vil sorgen alltid være der. Men den beste måten å komme videre på, er ikke å «koste ting under teppet», og la være å snakke om Anna. Som familie tar vi med oss alle gode opplevelser og minner. Jeg har et levende bilde av henne som er utrolig godt å ha med.
Gillebo forteller at han var tilbake på jobb før det var gått altfor mange uker.
– Det var godt for min del. En del av bearbeidelsen var å komme tilbake i arbeid og i medarbeiderskap, forteller han.
