– Jeg skal bli kvitt trygda og få full jobb
For Viggo Nordby Holtan betyr jobben på Europris økt selvtillit og mestringsfølelse. Han ønsker at mange flere får samme mulighet.
Torsdag arrangerte Arbeidssamvirkenes landsforening (ASVL) «Årets Viktigste Frokost» 60 steder i Norge.
Målet var å sette søkelys på at hele 67 prosent av folk med lettere utviklingshemning står uten arbeid eller tilbud om dagsenter. I Oslo ble frokosten arrangert foran Stortinget.
Annonse
– Gir mestringsfølelse
En av dem som møtt til frokost i hovedstaten var Viggo Nordby Holtan. Han har gjennom Empus Vestfold fått en varig tilrettelagt arbeidsplass på Europris i Sande. Der har han blant annet ansvaret for å lære opp nye medarbeidere i til å jobbe i kassen.
– Jeg har jobbet her i fire år nå og jobben betyr alt for meg. Den gjør noe med selvbildet og bidrar til økt selvtillit, sier Holtan.
Han syns det er fint at folk med utfordringer kan få en mulighet i arbeidsmarkedet og kjenner selv på en stor mestringsfølelse.
– Det er som en positiv spiral. Nå har jeg også blitt ansatt av Europris som ringevikar, forteller han fornøyd.
Flere plasser
I årets statsbudsjett som blir lagt frem mandag legger regjeringen opp til 200 nye varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for uføretrygdede og psykisk utviklingshemmede.
Arbeidssamvirkenes landsforening krever imidlertid enda flere plasser. De ønsker seg penger til 2000 nye plasser i løpet av storingsperioden. Fra 2013 har antall plasser økt med 1.100.
Annonse
– Prioriteres ikke
Arbeidssamvirkenes landsforening har over 220 medlemsbedrifter i hele Norge som jobber for at psykisk utviklingshemmede, uføretrygdede og andre som faller utenfor arbeidslivet skal få en sjanse til å komme seg i jobb.
– 85 prosent av utviklingshemmet ungdom går rett fra videregående skole ut i arbeidsledighet, sa Anne-Grete Strøm-Erichsen fra talerstolen utenfor Stortinget.
Hun er styreleder i foreningen og er skuffet over at utviklingshemmede og andre med utfordringer blir nedprioritert i statsbudsjettene.
– Jeg opplever at det er en politisk vilje til å satse på dem, men når statsbudsjettet legges frem blir de ikke prioritert.
– 200 er ikke nok
Erichsen syns det er fint at regjeringen legger inn 200 nye VTA-plasser i statsbudsjettet, men ønsker seg enda flere.
– Det er fint, men det er altfor lite. Det er utrolig lange køer, og 67 prosent av dem som vil og kan ta imot en VTA-plass er fortsatt arbeidsledige, sier Erichsen til Dagen.
Annonse
Ifølge henne er kravet om 2000 plasser en fin begynnelse. Hun anslår at behovet er rundt ti ganger så stort.
– Vi kjemper for dem som ikke nødvendigvis skriker høyest, men som fortjener å bli hørt og fortjener en arbeidsplass, sier Erichsen.
Har et klart mål
Holtan stortrives i dag på sin VTA-plass på Europris, men har et klart mål om å komme seg videre for å kunne gi plassen til en annen som trenger det.
– Jeg skal bli kvitt trygda og få full jobb, sier han.
Nå håper han torsdagens appell foran Stortinget gjør at politikerne lytter til kravet om minst 2000 nye VTA-plasser i løpet av de neste tre årene.
Lønner seg
En annen som hadde møtt frem på utefrokosten i Oslo var Victor Norman. Han er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole og har engasjert seg i kampen for at flere skal få muligheten til komme inn i arbeidslivet gjennom en VTA-plass.
Annonse
– Når vi åpner for et større mangfold i arbeidslivet øker vi også verdiskapningen, sier Norman.
Han trakk også frem at det lønner seg samfunnsøkonomisk å opprette flere tilrettelagte plasser.
– Vi ber om at Stortinget skal bevilge penger til varige tilrettelagte arbeidsplasser, men dette er litt misvisende. For kommunen sparer mer på at en person jobber i stedet for å gå på dagsenter, enn staten bruker på en slik arbeidsplass, sier han.
Norman mener det bare er sunn fornuft at de som kan og vil jobbe får tilbud om en tilrettelagt jobb.
