– Jeg vil lære så mye som mulig
– Jeg kommer fra et dystert kommunistisk miljø, men jeg er en humorist som vil bidra med lys, varme og forståelse, sier Tania von der Lippe Michelet.
Hun er datter til den kjente forfatteren, redaktøren og politikeren Jon Michelet, som døde i fjor. Jon Michelet var sentral i ml-bevegelsen og redaktør i forlaget Oktober, som den gang var AKPs eget forlag. Fra 1997 til 2002 var han redaktør i Klassekampen.
Datteren Tania von der Lippe Michelet har vært åpen om at hun har beveget seg i retning av en kristen tro. Nå stiller hun til kirkevalg, men hun er ikke mest opptatt av å få plass i Kirkemøtet.
Annonse
– For å være helt ærlig, så er jeg mest opptatt av å bli nestleder ved menighetsvalget her i Moss, sier hun. Hun står på nominasjonskomiteens liste for Moss sokn og på Åpen folkekirkes liste ved valg til Borg bispedømmeråd og Kirkemøtet.
– Roligere før
I februar i år ble hun døpt i Moss kirke etter stille og rolig å ha beveget seg i retning kirken i flere år.
– Jeg har fått enormt mye å gjøre siden dåpen. Jeg hadde et roligere liv før, sier hun og ler.
– Samtidig har jeg hatt mye medgang etter dåpen. Det har vært helt utrolig. Jeg har seilt på en gyllen bølge.
Michelet beskriver det nye livet som å bli tatt opp og holdt på et trygt sted.
– Det er ikke det at livet mitt er perfekt. Men det har helt klart kommet opp på et helt annet nivå og blitt det jeg alltid har ønsket at det skal være. Det er mye magisk som har skjedd, sier hun.
Bok
Annonse
I juni kommer hun med bok. Den skal handle om hennes oppvekst i det hun beskriver som «en rettroende politisk bevegelse».
– Andre del av boken blir en overgang til min egen tro og vei.
Michelet mener at det er enorm interesse for tro i Norge.
– Jeg hadde forestilt meg at Norge var utvasket og sekulært, men folk søker mot det åndelige. De er lei av materialisme og sekularisme og alt det samfunnet er nå. Historien går i bølger. Nå søker folk etter Gud. Forlaget har tro på boken, sier hun.
– Tar vare på hverandre
Nominasjonen kom som julekvelden på kjerringa, sier skribenten og foredragsholderen. Michelet tar imidlertid utfordringen på strak arm.
– Jeg vil lære så mye som mulig.
– Jeg ønsker å treffe folk og finne ut av ting i dialog med andre. Her er jeg på ukjent mark. Det er bra å bli kastet rett inn i miljøene i menighet og bispedømme. Da blir jeg tvunget til å være aktiv i det nye og sitter ikke bare hjemme og leser Bibelen.
Annonse
Hun tar en kort tenkepause.
– Det jeg liker best med kristenfolket, er at en hjelper hverandre med de personlige tingene som ikke er lette. Der jeg kom fra var responsen: Slutt å syte, vær stille og redd verden. I kommunistbevegelsen var det kollektive det viktige, ikke individet.
Michelet er blitt overrasket i møte med kirken.
– En av mytene blant folk er at det kristne miljøet er krevende og dømmende. Jeg opplever det motsatt. Det er et fellesskap der en støtter og tar vare på hverandre.
– Må ikke dømme
Michelet ønsker at kirken skal følge med i tiden.
– Alle må føle at de er inkludert, uansett livssituasjon.
Hun innrømmer at hun selv må jobbe med de samme tingene.
Annonse
– Jeg er heterofil og må også vri hodet rundt de nye fenomenene i samfunnet vårt. Derfor er det viktig for meg ikke å dømme dem som ikke er kommet helt frem ennå. Vi må ikke dømme dem som er skeptiske til homofil vigsel, for da er vi bare bøller som vil ha det på vår måte. Det kan lett bli hat og hysteri, og det tjener ingen på. Dessuten lever vi i et demokrati med ytringsfrihet. Det er aldri så enkelt at de som er i mot homofil vigsel er de fæle mørkemennene.
