– Jeg vil snakke om alle sidene av en abort, også de ubehagelige
Ida Rydeng har skrevet kronikk om det feministiske tabuet.
Torsdag 10. desember står en lang kronikk på trykk i Klassekampen under overskriften «Det feministiske tabuet». Forfatter er 32-åringen Ida Rydeng, og hun går rett på sak:
«Se for deg at du er sykepleier og at jobben din, på regelmessig basis, er å stå og se på mens et babylignende foster sparker og hiver etter pusten i et stålbekken mens det kveles til døde.»
Annonse
– Etisk feil
Rydeng er selv ikke kristen. Det ønsker hun skal gjøres klart når hun lar seg intervjue av Dagen, for det siste hun vil er at noen skal tro at hun har religiøse motiv bak sine meninger.
– Jeg meldte meg ut av statskirken som 13-åring og er borgerlig konfirmert, sier hun.
«På et tidspunkt blir faktisk en abort etisk feil, og jeg savner en debatt i ikke-religiøse miljøer der det er lov å si dette høyt, uten å bli avskrevet som en moralist uten evne til å se saken fra kvinnens perspektiv», skriver hun.
Abortstrømningene som gikk gjennom SV for ti år siden, da hun selv var aktiv, fløt hun ikke med i.
– Derfor er debatten aktuell for meg å ta. Innad i mitt parti kan jeg gjøre en endring, sier hun.
– En grense
SV, Ap, MDG og Venstre skal i disse dager utforme sine partiprogram. Der skal de konkludere om hvorvidt grensen for selvbestemt abort skal utvides fra uke 12 til uke 18, «eller fra måned tre til måned fire og en halv, om du vil», skriver hun.
Annonse
Rødt har foreslått selvbestemt abort frem til uke 22 i sitt utkast til partiprogram. «Da er fosteret fem og en halv måned gammelt», presser hun på i kronikken.
For hun vil ha det frem:
– Det kan hende det finnes en grense for når det er tilstrekkelig, sier hun.
Men nøyaktig hvor grensen går, vet ikke Rydeng. Hun påpeker at hun ikke har medisinsk bakgrunn og heller ingen personlig erfaring som gjør at hun kan peke på en bestemt uke.
Overformynderi
Rydeng opplever at det er stor konsensus om at en liberal abortpolitikk er bra i dagens samfunn.
– I kampen om å fremstå som det mest moderne og feministiske parti, så fortsetter vi å gå i motsatt retning av dem som vi mener at går feil vei, som Polen.
Å diskutere nøyaktig hvor abortgrensen går tar fokus vekk fra debatten som den engasjerte sosialisten vil ha.
Annonse
– Jeg vil snakke om alle sidene av en abort, også de ubehagelige.
Men nettopp det har vist seg å være vanskelig.
«Jeg savner at jeg som feminist kan stille spørsmål om fosterets rettigheter uten å bli oppfattet som at jeg dermed ikke bryr meg om kvinnens. I mitt politiske landskap oppleves det rett og slett som tabu å ta temaet opp til diskusjon», skriver hun.
Hun tror det handler om at man hører argumentene fra abortmotstanderne og får avsmak av det moralistiske overformynderiet som de representerer.
– Derfor er man allergisk mot alle argumenter som ligner på deres.
Sannhetsvitne
Over 80 personer har så langt kontaktet Rydeng personlig for å respondere positivt på det de har lest.
– Blant dem er det flere som selv har verv i partiet Rødt som sier at de blir inspirert, og at de har tenkt det samme selv. De sier at jeg er modig og at dette kan gi dem mot til å ta opp saken innad, forteller hun.
Annonse
Noen kritikere har også gitt sin tilbakemelding. En har sagt at hun innbiller seg fakta. Da har det vært godt å kunne vise til at hun har et sannhetsvitne.
En sykepleier, som har sin arbeidsplass på Ullevål, har delt fakta med henne. Sammen har de forfattet kronikken.
– Vedkommende vil ikke stå frem med navn av hensyn til pasientene sine. Det kan oppleves belastende for dem som skal ta abort, forklarer hun.
Andre siden av gangen
I kronikken skriver hun:
«På gynekologisk avdeling på Ullevål har de i senere tid hatt foster som har blitt abortert i uke 21+6 som har veid 550 gram, og som dermed kanskje hadde kunne fått leve, om det hadde kommet ut av mors liv på andre siden av gangen. For barn som er tidlig utviklet, vil grensen for når det kunne ha overlevd ute i vår verden faktisk overlappe med Rødts forslag til utvidet grense for selvbestemt abort».
Rydeng visste ikke selv hva som foregikk på gynekologisk avdeling, inntil hun fikk tilgang på informasjon fra innsiden av sykehusets vegger. Nå ønsker hun å dele den videre.
«De jeg snakker med om dette, starter med et utgangspunkt om at en liberal abortpolitikk er bra, og har som ryggmargsrefleks at mer av noe bra, det er bedre. Men hvis jeg gjør dem oppmerksom på hva uke 20 oversettes til i måneder, og hvor utviklet fosteret er halvveis i graviditeten, blir de fort litt lange i maska. Og hvis jeg forteller om jobben som sykepleierne på gynekologisk avdeling gjør, blir de kvalme og vil ikke høre mer», skriver hun.
Annonse
Den tidligere SV-politikeren tror mange ikke orker å ta innover seg hva uke 18 eller 22 betyr i praksis.
En dytt til politikerne
Rydeng vil gjerne at noen som tåler en støyt, slik som henne, våger å stikke hodet frem.
– Dette tar mye av tiden min nå, tid som jeg egentlig ikke føler at jeg har til overs, men når jeg har fått slik massiv respons, tenker jeg at det er verdt det.
Aller mest ønsker hun at politikerne skal høre henne der de nå sitter og diskuterer partiprogrammene sine.
– Jeg håper dette blir en dytt til de innad i partiene som innerst inne føler et behov for å legge vekt på flere perspektiver, enn kun kvinnens selvbestemmelsesrett.
Hun føler at det blir hennes plikt å si ifra, når hun ser at de hun ønsker å stemme på kan være i ferd med å gjøre et valg som blir feil for mange av deres velgere.
– Det eneste noen av oss kan gjøre i et demokrati, er å prøve å bruke stemmen vi har, og håpe at klangen vil nå helt til toppen.
