– Jeg ville gjøre ære på mine foreldre

På den ene siden av Breiavatnet i Stavanger kan forbipasserende se ordene «Jesus verdens lys» lyse over hustakene. Skiltet i Bergelandsgata har lyst opp bybildet i flere generasjoner, siden det ble satt opp på 1920-tallet.

Kunstner Kjell Pahr-Iversen så det når han var med foreldrene i Baptistkirken som liten gutt, og det lyser for ham ennå, åtti år senere.

– Betalte for hver bokstav

– Det skiltet vakte begeistring hos mine foreldre da det kom opp. Det var menigheten Apostoliske Tros Misjon, den fattigste menigheten i Stavanger den gangen, som hadde fantasien til å finne på det. De samlet inn penger til hver eneste bokstav til de fikk skiltet opp, sier Pahr-Iversen.

Bergelandsgata i Stavanger er også kjent som byens bedehusgate, på grunn av alle menighetene som tidligere holdt til der. Blant annet Frelsesarmeen, Metodistkirken, Salem og Baptistkirken. Nå er det kun Frelsesarmeen og Salem (Misjonssambandet) igjen. Apostoliske Tros Misjon er for lengst flyttet til andre lokaler, men skiltet fortsetter å lyse over Breiavatnet.

Ære på sine foreldre

Blant det som ble bygget var to hoteller midt i bykjernen.

Sett fra motsatt side av vannet var kun inngangen til Hotel Atlantic synlig, og kunstner Pahr-Iversen ble involvert i arbeidet om at også det andre hotellet skulle være tydelig ut mot Stavangers hjerte. De endte med å bygge en 34 meter høy vegg som vendte ut mot vannet.

– Så var spørsmålet, hva skal man gjøre med den så den synes? Og jeg ble satt til å dekorere den. Jeg ville gjøre ære på mine foreldre, og lage «Jesus verdens lys» skiltet i en helt annen form, sier Pahr-Iversen.

– Jeg tror de ville ha likt det

Kunstnerens idé ble godt tatt i mot, og han lagde det han beskriver som en gul og hvit «rytmisk oppstigning» som beveget seg i ulike retninger oppover den høye veggen.

– Det var ikke noe tekst eller noe sånt, bare oppstigningen på hjørnet av hotellet, stor og godt synlig. Den gangen sto «Jesus verdens lys» nesten alene uten andre konkurrerende lysskilt, mens på den andre siden var det ingenting sånt, sier kunstneren.

Pahr-Iversen sine foreldre var begge døde da han var ferdig å dekorere veggen tidlig på 2000-tallet, men han tror tolkningen hadde blitt godt mottatt.

– Jeg tror de ville ha likt det begge to, og det tror jeg menigheten de gikk i også hadde gjort, sier han til Dagen.

– «Jesus verdens lys» var en god nyhet med kraft sett fra menighetens side, så mitt motsvar sto oppreist med en kraftig form, sier han.

Blitt fredet

Nylig skrev Dagen om et kors over Metodistkirken på Bjølsen i Oslo som har fått flere klager fra naboer i nærområdet. Klagerne mente lyset fra korset var forstyrrende og ønsker det redusert. Det har vært et kors på kirken siden 1950-tallet, men dette var borte i mange år før det nye korset kom opp.

Bjørg Tysdal Moe, varaordfører i Stavanger, sier det ikke har vært noe kontroversielt rundt «Jesus verdens lys» skiltet i Stavanger, og at det nå har blitt fredet av Stavanger kommune, som skal sørge for at det alltid lyser.

I vernebestemmelsen står det kort og godt «Skiltet Jesus verdens lys - selve eksponenten for bedehusmiljøet i Stavanger skal bevares».

– Lysskiltet forteller en historie om fortiden, det er ikke tvil om at Stavanger var en bedehusby. Det var ingen som gikk i mot vedtaket om å frede skiltet, det er blitt en del av byens identitet, sier Tysdal Moe.

Ordene «Jesus verdens lys» er basert på kapittel åtte, vers tolv, i Johannesevangeliet: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys».

– Alt blir stille

Skiltet har blitt mye omtalt i pressen siden det ble satt opp på 1920-tallet. Blant annet i Stavanger Aftenblad og Dagen.

Blant dem som ønsket å skrive om skiltet i avisen var en turgåer, som fant glede i skiltet i likhet med Pahr-Iversen. 28. august 1947 står dette på trykk i Dagen:

«Det er mørkt om kveldene nå. Rundt Bredevann skimtes bare noen lykter som prøver å skape gjennomskinn i vannet. Jeg ser bare omrisset av ensomme kveldsvandrere og unge, romantiske par. En buss bryter kveldsroen, den forsvinner igjen – og alt blir stille. Og mørkt. Men plutselig blir jeg var en lysreklame. Det er vondt å vende seg til det skarpe lyset, og den interesserer ikke så meget heller. Jeg tenker på en eller annen barbersåpe eller tannpasta, og går videre. Men så ser jeg tydelig hva «lysreklamen» sier. Ut av den høstmørke nattehimmelen lyser det 3 ord: – Jesus verdens lys. Det er som om lyktene og Bredevann og de ensomme og parene med ett forsvinner i denne veldige muligheten. I dag er det lyst igjen. Solen er kommet fram av skydekket. Hverken høstnatten eller tåkedekket kunne skjule den enkle sannheten at Jesus er verden lys».