Jehovas vitners advokat: – Ikke opp til en byråkrat å tolke religiøse tekster

Mandag formiddag startet rettssaken Jehovas vitner har anlagt mot staten ved Barne- og familiedepartementet.

Saken, som skal behandles i retten de to neste ukene, har skapt interesse. Og på rettssakens første dag var benkene i sal 127 i Oslo tingrett fulle.

Eksklusjonspraksis

Grunnlaget for rettssaken er en rekke vedtak fra Barne- og familiedepartementet og Statsforvalteren. I vedtakene ble det konkludert med at Jehovas vitner nektes statstilskudd og fratas registreringen som trossamfunn.

Jehovas vitner mener disse vedtakene er ugyldige.

Dagen har skrevet flere artikler om eksklusjonspraksisen i Jehovas vitner.

Ble kastet ut hjemmefra som 16-åring fordi hun nektet å gå på møter i Rikets sal

Denne praksisen har vært avgjørende for statens vedtak. I vedtakene har departementet og Statsforvalteren bygget på at praksisen krenker medlemmenes rett til fri utmelding og religionsfrihet.

Over 50 millioner kroner skal stå på spill i saken som skal føres for retten i de to neste ukene.

Mener staten legger seg opp i teologien

Rettens første dag startet med at dommer Ole Kristen Øverberg redegjorde for partenes påstander.

Deretter var resten av dagen avsatt til Jehovas vitners innledningsforedrag.

Prosessfullmektig for Jehovas vitner, advokat Anders Christian Stray Ryssdal, startet med å sette saken inn i en større ramme.

– Vi står ved et veiskille, sa Ryssdal i retten.

Han pekte på at Jehovas vitner har vært anerkjent som trossamfunn i Norge i rundt 100 år.

I 2021 ble det innført en ny trossamfunnslov i Norge. Det er etter denne nye loven at staten nå har lagt seg opp i Jehovas vitners teologi, for så på grunnlag av teologien å si at Jehovas vitner ikke lenger har krav på statsstøtte og å være registrert trossamfunn.

At staten nå henger seg opp i et trossamfunns teologi, vil kunne få konsekvenser også for andre trossamfunn, uttrykte Ryssdal.

– Staten kan endre sin lovgivning, men ikke et trossamfunns praksis, sa han.

Opplever forfølgelse

Jehovas vitner opplever sterk forfølgelse flere steder i verden. Denne bakgrunnen ble også trukket frem av Jehovas vitners advokat.

Jehovas vitner har stor erfaring med å prosedere saker for nasjonale og internasjonale domstoler gjennom flere titalls rettssaker. Også i vestlige, liberale demokratier har Jehovas vitner blitt ført for retten.

Dette gjør at trossamfunnet har hatt et særlig behov for å få sikret sin trosfrihet av domstolene.

– Når man snakker om religionsfrihet, er den særlig viktig for denne klienten (Jehovas vitner jour. anm.). Den har blant myndigheter hatt få venner. Derfor har de vært særlig avhengig av at man får gjennomslag både i internasjonale og nasjonale domstoler i saker som andre trossamfunn slipper å kjempe for, sa han.

Ikke bevist at Jehovas vitner krenker medlers rettigheter

En av hovedpåstanden til Jehovas vitner var at vedtakene bygger på et feil fakta.

For at et trossamfunn skal nektes støtte og fratas registrering etter trossamfunnsloven, må det bevises at trossamfunnet «krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter».

Ryssdal brukte god tid på å si at dette overhodet ikke er bevist av staten.

– Hvis Jehovas vitner krenker barns rettigheter, ville vi antakelig vært i besittelse av en rekke anmeldelser og dommer. De glimrer med sitt fravær, argumenterte han.

Utbryter skal vitne mot Jehovas vitner: – Utestengelsene skaper frykt

I vedtakene viser staten til henvendelser fra en anonym person og et tidligere medlem som skriver om sine erfaringer fra Jehovas vitner. Dette blir så lagt til grunn for å dokumentere at Jehovas vitner bryter med vilkårne i trossamfunnsloven.

Det mener Ryssdal ikke er bevis nok. Advokaten presiserte at dette er snakk om enkelthendelser. Det kan ikke brukes til å si at hele trossamfunnet Jehovas vitner driver med «negativ sosial kontroll», slik staten mener.

– Det fremgår av departementets oppbygging av vedtaket at de ikke har ett eksempel på at et barn har lidd på den måten som departementet fremholder som et skrekkeksempel.

Mener staten kan ikke tolke religiøse tekster

Vedtakene viser også til en rekke sitater fra Jehovas vitners egne skrifter og uttalelser på sine hjemmesider. Altså at vedtakene bygger på statens egen tolkning av Jehovas vitners religiøse tekster.

Det mener Ryssdal at staten ikke har grunnlag for å gjøre. Grunnen til det er at bare trossamfunnene selv kan tolke sine egne tekster.

At det er ikke opp til en byråkrat å tolke religiøse tekster, ei heller å vurdere et trossamfunns teologi, ble gjentatt flere ganger.