Jenny Klinge (Sp) mener det ikke går an å skifte kjønn: – Jeg blir stemplet som fascist

– Når man mener noe er galt, må man også orke å stå i debattene. Jeg er ikke i politikken bare for å krangle om brød og melk, men for å ta del i de store debattene om verdier og ytringsfrihet, sier Jenny Klinge (Sp) til Dagen.

Stortingspolitikeren fra Nordmøre har den siste tiden stukket hodet fram i Pride-debatten som tradisjonen tro går sin gang i juni.

Forrige uke publiserte hun et debattinnlegg i Nettavisen, der hun fortalte om hvordan hun føler hun blir ansett som «homohater» – selv om hun selv anser seg som homovennlig.

Kamp om ytringsfriheten

Klinge er tydelig på at hun støtter homofiles rettigheter, og at hun har gjort det i hele sin politiske karriere.

Samtidig er hun like tydelig på at det bare finnes to kjønn og at det ikke er mulig å endre det kjønnet man er.

– For min del handler kjønnsdebatten om ytringsfrihet og fakta. Jeg mener det er utrolig viktig at fakta ikke blir gjort til et problem i et samfunn, for vi er avhengige av å forholde oss til vitenskapen. Å ha faktakunnskap og å ha toleranse er ikke motsetninger.

Føler seg misforstått

Dette har Klinge fått tyn for. Særlig uttalelser der senterpartipolitikeren har dratt paralleller til dyreriket:

«Kua kalver, uansett hva oksen måtte føle» og «Vi menneske har to kjønn, kar og kvinnfolk, på same måte som høns består av hane og høne», er noen av sitatene Klinge har ført i pennen.

– Jeg kan bruke virkemiddel for å få fram et poeng, men det handler mest om å få folk til å orke å lese tekstene.

– Når jeg sier at vi på lik linje med andre pattedyr har et kjønn og ikke kan skifte det, blir det påstått at jeg sammenligner transpersoner med dyr. Men vi mennesker er jo alle en del av dyreriket og det er relevant å vise til dette når vi diskuterer biologien vår og kjønn.

Ble kalt fascist

Selv tror Klinge at flertallet av Norges befolkning er enig med henne i forståelsen av kjønn.

Likevel opplever hun å få merkelapper slengt etter seg.

– Jeg har blitt stemplet som hatefull, intolerant og til og med fascist.

– Hvem kaller deg fascist?

– Det er tilsynelatende oppegående folk, men som klikker i vinkel når de kommer i denne debatten.

Klinge forteller at hun ikke har opplevd slike reaksjoner før de siste to-tre årene.

– Hva er det som har endret seg de siste årene?

– Jeg tror identitet har fått en mye større betydning. Vi har plutselig blitt et samfunn det ikke lenger er «vi nordmenn» eller andre overordnede kategorier på samme måte som før. Vi skal dele oss opp i rase, legning og kjønnsidentitet. Det tror jeg dessverre vil skape polarisering. Og man skal stadig lete etter krenkelser.

Frykter motreaksjon mot skeive

Politikeren tror mange føler på en tvang til å gå i Pride-tog og å uttrykke politiske korrekte holdninger om kjønn.

– Det er bare å se på Thon Hotels, som prøvde å ikke flagge. Vi ser også i barnehagen at foreldre er skikkelig bekymret for hva som skjer med barna hvis de ikke går i paraden. Jeg tror den utviklingen skader homo- og toleransekampen mer enn den gagner.

– Jeg er redd for at det kan komme en motreaksjon som ikke er bra. Det er derfor jeg oppfordrer til en romslig tilnærming overfor de som ikke vil gå.

– Hva slags motreaksjon frykter du?

– Jeg frykter at folk blir forbanna hvis de ser at det blir en tvang som blir verre og verre. Det handler om den menneskelige psyken. Jeg er redd det i toleransens navn utvikler seg til en ganske så intolerant båssetting av folk som faktisk er snille og gode mennesker, sier Klinge.

Mener skeive hetses mer enn før

– Har ikke denne motreaksjonen vært der ganske lenge da? spør Elisabeth Meling.

Hun er styreleder i Skeivt Kristent Nettverk og selv transperson.

– Den negative retorikken mot skeive har alltid vært der, men den har fått mer vann på møllen de siste årene. Vi ser den menneskelige respekten for skeive er manglende. Det er en lavere terskel for å si stygge ting om oss.

– Hva tror du er grunnen til det?

– Det har nok noe med at en del toneangivende personer bruker en retorikk som er ute etter å tegne skeive som bare en ideologi eller en gruppe som er ute etter normoppløsning i samfunnet.

– Ikke et krav å gå i Pride-tog

Meling mener Jenny Klinge må ta sin del av ansvaret for at debatten om kjønn og Pride, har blitt hardere.

– Det handler om hennes retorikk. Jeg stiller meg undrende til hennes uttalelser om at man ikke kan skifte kjønn. Vi har aldri påstått at man kan endre biologisk kjønn, men bare det fysiske.

– Er du enig i at Thon Hotels saken viser at det har blitt en Pride-tvang i samfunnet?

– Med tanke på retorikken og hvordan hatet har spredt seg mot skeive i sosiale medier, så er det mer en forventning til at aktører som sier de står for mangfold også synliggjør det. Men det er ikke et krav om at alle skal gå i Pride-paraden, sier Meling.