Jesu blankpussede grav klar for påskeinnrykk

Samtidig som kristne over hele verden gjør seg klare for å feire dagen da Jesus ifølge Bibelen sto opp fra de døde, må alle rivaliserende kirkesamfunn erkjenne at helligdommen der det hele skal ha skjedd, står i fare for å rase over hodene på turistene.

Restaureringen av gravkammeret der de kristne anser at Jesus ble lagt etter korsfestelsen, kostet over 30 millioner kroner og tok ti måneder å gjennomføre.

Kan rase sammen

Det lille bygget som rommer den mulige graven, var ikke bare dekket av et 200 år gammelt lag med støv og sot. Hele strukturen var i elendig forfatning. Nå er både skitt og generelt forfall tatt hånd om av eksperter fra det tekniske universitetet i Aten, men under arbeidene avdekket forskerne et langt større problem:

Kirken som omkranser selve gravkammeret er oppført på løse masser, som dessuten er gjennomhullet av tunneler og hulrom. Kort sagt står både gravkammeret og deler av Gravkirken i fare for å rase sammen.

– Det vil ikke skje som en langsom kollaps, det vil bli en katastrofe, sier prosjektleder Antonia Moropoulou til National Geographic, som har fulgt restaureringsprosjektet tett.

Slåsskamper

Med unntak av et jernskjelett som britene rakk å kle inn gravkammeret med for å hindre kollaps før de trakk seg ut av Jerusalem i 1947, har ikke noe skjedd for å ta vare på verken grav eller Gravkirken de siste 200 årene.

Årsaken er at tre ulike kirkesamfunn gjør krav på og hegner om hver sin del av Gravkirken. Opp gjennom årene har forholdet mellom dem på sitt beste vært iskaldt. Av og til har det brutt ut håndgemeng mellom prester og munker inne i det helligste, gjerne utløst av tilsynelatende bagateller, som når noen glemte å lukke en dør til et av kapellene inne i kirkebygget.

Rivaliseringen mellom den gresk-ortodokse kirke, den romersk-katolske kirke og den armensk-ortodokse kirke har kort sagt blokkert for helt nødvendige restaureringsarbeider.

Avstengt

Slik kunne det trolig fortsatt i mange år, hadde det ikke vært for at israelske myndigheter av hensyn til turistenes sikkerhet satte foten ned og i fjor vår stengte den delen av Gravkirken der selve gravkammeret ligger.

– Noen måtte presse oss. Dersom ikke israelske myndigheter hadde involvert seg, hadde ingen ting blitt gjort, sa den armenske presten Samuel Aghoyan til New York Times i fjor, ifølge avisa Dagen.

Nå viser det seg altså at ytre press igjen kan tvinge de til tider rivaliserende kirkene til å videreføre den lokale samarbeidsavtalen.

Mirakel

Under restaureringen ble det avdekket at på stedet der Gravkirken første gang ble oppført, rundt år 325 av keiser Konstantin, var det tidligere et gravsted for de rikeste. Det innebærer at flere av de 22 tonn tunge søylene som holder domen oppe, hviler på porøs og til dels gjennomhullet kalkstein. En storstilt utgraving og drenering og gjenoppretting er nødvendig for å forhindre at et av kristendommens aller helligste steder raser sammen, lyder konklusjonen fra de greske ekspertene.

Arbeidene med å sikre grunnen under Gravkirken er ifølge National Geographic beregnet å koste 55 millioner kroner og ta ytterligere ti måneder. Tiden vil vise om nye hemmeligheter kan avdekkes under dette arbeidet.

Enkelte har hevdet at det var et lite mirakel da katolikker, armenere og gresk-ortodokse klarte å bli enige om å restaurere gravkammeret. Nå krysses fingrene for at miraklenes tid ennå ikke er forbi.