Jesu persons store betydning

Markus har samlet fem kontroverser rundt Jesus. Alle fem oppklares hvis vi tenker rett om Jesus. Vår tekst er en av dem og faller i to deler. V 18-22 handler om fastespørsmål, v 23-28 om sabbatspørsmål.
18 Johannes' disipler og fariseerne holdt faste, og noen kom og sa til ham: Hvorfor faster både Johannes' disipler og fariseernes disipler, men disiplene dine faster ikke?

Spørreren mener her kanskje å anklage Jesus for fasteteologisk avvik. Samtidig bor det et debattknep i spørsmålet. For spørreren sammenfatter døperdisiplenes faste og fariseerdisiplenes faste i samme kategori. I virkeligheten fastet de av hver sine grunner.
GTs eneste påbud om faste står i forskriftene om Forsoningsdagen (= Jom Kippur, se 3 Mos 16 og 23:26ff). I Sak 7 og 8 kan vi lese om fire andre fastedager. Men de skulle forvandles til festdager. Etisk rett liv er viktigere enn faste (Sak 8:18f). Men så begynte fariseerne i siste århundre f. Kr. av lengsel etter hellighet å faste frivillig hver mandag og torsdag (sml Luk 18:12), en skikk som siden kodifiseres i Misjna.
Døperdisiplene hadde derimot en annen begrunnelse for å faste. Den var i tråd med tanken fra Jom Kippur og uttrykte sorg over syndene, pluss lengsel etter befriende syndsforlatelse.
19 Jesus sa til dem: Brudesvennene kan vel ikke faste når brudgommen er iblant dem? Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste.
20 Men de dagene skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dagen.

Jesus svarer her med et motspørsmål: Det er urimelig å kreve faste av brudesvenner som ennå er sammen med brudgommen. Det var et poeng som spørreren lett kunne forstå. Samtidig bor det en lignelse i motspørsmålet. Jesus sammenligner seg selv med en brudgom og disiplene med brudesvenner. Det var det kanskje ikke like lett for spørreren å forstå. Jesus gjør bruk av en bryllups-metafor som NT ofte kommer tilbake til, blant annet i Åpb 19:7ff. Jesus skal komme igjen som brudgom for å hente de troende (= bruden) til Lammets bryllup (= frelsens salighet).
I v 20 gir Jesus en liten innrømmelse. Disiplene skal oppleve at brudgommen blir tatt fra dem. Spørreren (og disiplene) visste ennå ikke hvilken dag Jesus siktet til. Men han siktet nok til sin egen Jom Kippur, dvs Langfredag. Det var den dagen alle GTs Jom Kippur-tekster pekte frem mot. (Om Langfredag som Jesu Jom Kippur, se Johs 17). Jesu fasteteologi beror altså på en rett forståelse av Jesu person og verk. Dette utdyper Jesus videre med to små lignelser om forskjellen mellom den gamle og den nye pakt:
21 Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da river den nye lappen med seg mer av det gamle, og riften blir verre.
22 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, vinen vil spilles og sekkene ødelegges. Nei, ny vin i nye skinnsekker.