Jesus og gjengen
«Jesus dro ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter» (Mark 3,7).
Vi leser her om mange mennesker som var svært opptatt av Jesus. Hvorfor? «… fordi de hørte om alt det han gjorde» (vers 9). De oppsøkte ham på grunn av sine behov. Der hvor menneskelige behov blir møtt strømmer alltid mennesker til.
Noen av dem som oppsøkte ham ble også disipler. En disippel er en lærling og en etterfølger som søker å bli lik sin mester. Det å komme til Jesus innebærer nødvendigvis ingen forpliktelser. Å bli en disippel koster alt.
Senere i kapittelet gjør Jesus et utvalg blant disiplene. Han ville sikre kvaliteten i opplæringen ved å la noen komme riktig nær. Markus skriver: «Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham. Han pekte ut tolv, som han også kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne» (vers 13–14).
Så drev Jesus også ledertrening, samtidig som han fostret nye disipler. Apostlene fikk et spesielt kall til å vitne om det de hadde sett og hørt. Det kostet de fleste av dem livet. Men de var ikke primært opptatt av egne behov, de fulgte ham lydig på grunn av kallet og fordi de elsket ham som Messias, han som hadde «det evige livs ord».