Jesus tar saken
Nylig kjempet jeg i bønn med en vanskelig situasjon. Da var det som om Gud talte til meg, og sa: «Slapp av, Jeg tar saken!»
I flere tiår var Alf Nordhus Norges mest markerte skrankeadvokat, og med «det aktive forsvar» skapte han ny rettsvirkelighet.
Nordhus vokste opp i et aktivt frikirkemiljø i Bergen, men reiste til Oslo etter artium og tok en glimrende juridisk embetseksamen der.
Annonse
Nå er det likevel ikke personen Nordhus dette skal handle om, selv om det er interessant at han i en av rettssak mot Børre Knudsen, ikke mange år etter at et samlet bispekollegium hadde sendt et hyrdebrev mot abortloven, sa:
«Jeg kan ikke forstå at det kristne moralsynet kan gå opp og ned som en jo-jo.»
Grunnen til at jeg trekker Nordhus fram her er likevel ikke noe av dette, men boken han gav ut i 1967. Den hadde tittelen «Jeg tar saken».
Nylig kjempet jeg i bønn med en vanskelig situasjon. Da var det som om Gud talte til meg, og sa:
«Slapp av Håkon, Jeg tar saken!»
– Javisst, det er jo akkurat det Han inviterer til, tenkte jeg, takknemlig for at Jesus minnet meg om dette.
Han sier jo i Matteus 11:28:
«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Ja, Han tar saken, og Han har også tatt den store saken. Den som kunne dømt oss fra livet, det evige. Den saken ordnet Han på Golgata.
Annonse
Om dette står det i Kolosserbrevet 2:14:
«Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.»
