Jevn økning i antall kvinneprester

Frem til 1996-1997 var antallet kvinnelige prester rundt 10 prosent, med svak økning fra tiden etter Bjerkås sin ordinasjon. I 1998 var kvinneandelen i presteyrket 11,9 prosent. I 2010 hadde dette økt til 26,2 prosent, en økning på mer enn 14 prosent.
Det er i stilling som kapellan at man finner flest kvinner (40 prosent), mens andelen kvinnelige proster går saktere fremover og var i 2010 på 20 prosent. Dette er likevel nesten en dobling siden 2005. Dette viser tall fra kirkedepartementet.

Et interessant funn er at andelen kvinner i lederstillinger i Møre bispedømme er på 37,5 prosent, mens kvinneandelen totalt kun er på 15 prosent. I Nord-Hålogaland er det motsatt. Der er lederandelen på ti, mens den totale andelen er på 23 prosent.

Halvparten

At det vil komme stadig flere kvinner inn i presteyrket er det liten grunn til å tvile på. Ihvertfall hvis man ser fordelingen av studentmassen på utdanningsinstitusjonene.
Menighetsfakultetet hadde ved høstsemesteret i fjor to kvinner og to menn som tok praktisk-teologisk utdannelse. På profesjonstudiet i teologi høyere grad var andelen 31 for kvinner og 45 for menn. På lavere grad var det 49 og 51.

Misjonshøgskolen i Stavanger har 9 kvinner og 15 menn på mastergraden i teologi, mens det teologiske fakultet ved universitetet i Oslo har 36 kvinner og 43 menn på cand.theol-studiet.
Så selv om andelen menn er høyere, nærmer man seg en femti-femti-situasjon.

Ikke fornøyd

Leder i Norsk kvinnelig teologforening, Ingunn Dalan Kosnes, har selv opplevd veksten. Da hun gikk ut i yrket i 1997 var andelen rundt 10 prosent. Men hun skulle gjerne sett at utjevningen gikk raskere. Hun synes det er merkelig siden andelen på studiene snart er jevn.
- Man kan jo lure på hvor kvinnene blir av etter endt studie. De ender tydligvis ikke alltid i en prestetjeneste, sier hun.

Selv tilhører hun Hamar bispedømme, hvor fordelingen mellom menn og kvinner i yrket er femt-femti. Hun tror det må jobbes med å øke andelen kvinnelige proster. Ikke minst på bispedømmenivå.

- Kvinner vegrer seg nok for å ta lederjobber. De ønsker å være helt trygge på at de har riktig kompetanse. Samtidig spiller tradisjonelle kvinneroller inn, det er familie og barn i bildet. Det er tøft å være leder i Den norske kirke i dag, sier hun.
Dalan Kosnes tror også at kvinnelige prester fortsatt møter motstand i enkelte områder og at kvinner dermed ikke søker seg dit. Selv har hun gode erfaringer fra prestejobb i Nord-Hålogaland.

- Jeg jobbet i område med mye læstadianere. Men de var glade for en tydelig teologisk linje og mange av dem støttet meg. Det opplevde det bedre med en tydelig kvinnelig prest enn en radikal mannlig prest, sier hun.

DM