Jihadistopprøret i øst er øverst på agendaen når Kongo går til valg

Elisha Manishimwe lengter tilbake til landsbyen sin i Øst-Kongo. Det er der han aller helst vil avlegge stemme i presidentvalget. Men i snart to år har han bodd i en flyktningleir sammen med tusenvis av andre, som i likhet med ham selv har måttet flykte for livet.

Utmattelsen er forsterket av fortvilelse. Mange av de fordrevne i Kongo har ikke engang valgkort. For dem som er heldige nok til å ha et, er den dårlige kvaliteten en ny bekymring: trykt med termisk blekk blir skriften raskt uleselig. Samtidig svinner håpet hos mange.

– Myndighetene vi alltid har stemt på, er til ingen nytte for oss, sier Manishimwe, som er far til fem barn.

– De lovet oss at de skulle stanse krigen før valget, men det har ikke skjedd. Hvis de vil at vi skal delta i valget, må de sørge for at krigen stanses slik at vi kan reise hjem og stemme, sier han.

– Bør bli prioritet

For mens Kongo forbereder seg til presidentvalg, er rekordmange 6,9 millioner mennesker på flukt i det store sentralafrikanske landet, ifølge tall fra FN.

I øst har kamper mellom den kongolesiske hæren og M23-opprørere tvunget hundretusenvis av mennesker til å rømme hjemmefra de siste månedene. Samtidig har den humanitære krisen i regionen forverret seg.

Denis Mukwege stiller som presidentkandidat i Kongo

Mandag kunngjorde USAs utenriksdepartement en 72-timer lang våpenhvile i østlige Kongo, men noen av de over 120 aktive opprørsgruppene som kjemper om kontroll i regionen, tok raskt avstand fra den. Kongos sittende regjering hadde ingen kommentar.

Likevel ble det ansett som et gjennombrudd etter at det nylig brøt ut kamper kun 27 kilometer fra Øst-Kongos viktige grenseby til Rwanda, Goma.

Manglende troverdighet

Konflikten i øst har allerede begrenset stemmegivningen i landet. President Felix Tshisekedi, som stiller til gjenvalg, har sagt at folk som bor i de utsatte områdene Masisi og Rutshuru, ikke vil få delta i avstemmingen. Lokale aktivister og observatører har samtidig sagt at det kan påvirke troverdigheten til valgresultatet.

– Den som blir valgt som president, bør gjøre Øst-Kongo til sin største prioritet de neste fem årene og gjenopprette myndighetenes kontroll i lokalsamfunn som er under okkupasjon av opprørere, sier Yvon Muya ved University of Ottawa. Han er forskningsleder for programmet om politiske ambisjoner og bevegelser i fransktalende Afrika.

Fredsprisvinneren besøkte norske pinsevenner: – Vi må være en stemme for de stemmeløse

Valget innebærer enorme logistiske utfordringer. Nylig advarte landets valgkommisjon om at det haster med å få fire Antonov-fly og ti helikoptre på plass for å frakte valgmateriell til diverse lokalsamfunn.

Og selv om noen observatører tviler på at valget kan gjennomføres på riktig måte, fastholder valgkommisjonen at de ikke vil endre valgdatoen.

– Å utsette valget er ikke et alternativ vi har på bordet. Det er ikke engang en del av ordforrådet vårt, sier styreleder i kommisjonen, Denis Kadima.

Nesten 44 millioner mennesker er registrerte velgere i Kongo, et land på nesten 100 millioner mennesker.

Møter rival til omkamp

Presidentkandidatene er allerede kjent blant Kongos lokalbefolkning. Sittende president Tshisekedi stiller igjen til valg mot sin hovedrival fra 2018, Martin Fayulu, som utfordret de forrige valgresultatene i retten, men tapte.

Den ledende opposisjonskandidaten denne gangen ser imidlertid ut til å være Moise Katumbi, en rik forretningsmann som forrige gang fikk valgkampen sin blokkert av regimet til den tidligere presidenten Joseph Kabila. På stemmeseddelen er også Nobels fredsprisvinner Denis Mukwege, en lege anerkjent for å ha hjulpet kvinner brutalisert av seksuell vold under krigen i øst.

Katumbi, tidligere guvernør i den rike gruveprovinsen Katanga, har fått støtte fra fire andre kandidater som har trukket seg fra valgkampen. Men flere frykter at en splittet opposisjon kan sikre at Tshisekedi likevel sikrer en ny presidentperiode.

Anklagene hagler

Både Fayulu og Mukwege anklaget nylig Tshisekedis regjering for å hamstre flydrivstoff, noe som i praksis begrenser opposisjonens evne til å drive valgkamp rundt om i landet. Det er også meldt om vold under ulike valgkampmøter.

Demonstranter kastet stein og politiet avfyrte skudd og brukte tåregass mot Katumbi under et valgkampmøte i byen Moanda 12. desember, opplyser Nono N'landu, et medlem av Katumbis leir, til nyhetsbyrået AP.

Katumbis livvakt ble truffet av et prosjektil i et forsøk på å beskytte Katumbi, sier N'landu. Videoer AP har sett, viser en blodig livvakt som kjører vekk fra det kaotiske valgkampmøtet i bil.

Presidenten har selv brukt harde ord mot Rwanda for å vinne velgere. Han anklager nabolandet for å støtte M23-opprørere i østlige Kongo, en påstand Rwanda avviser. Tshisekedi har også anklaget flere opposisjonskandidater for å støtte Rwanda og har til og med sammenlignet Rwandas president Paul Kagame med Adolf Hitler i en tale.

Konflikten i øst er valgets desidert største sak, og nesten alle kandidatene lover å stanse krigen ved å bygge opp en sterk og profesjonell hær som kan utradere de væpnede gruppene i regionen.

Tilbaketrekking

Behovene i øst er større enn noen gang. Kongos regjering signerte likevel en avtale i desember som slår fast at FNs fredsbevarende oppdrag skal avsluttes etter mer enn to tiår i landet. Samtidig forlater også styrker fra den østafrikanske regionale styrken regionen.

Katumbi vil øke Kongos sikkerhetsstyrker betydelig og stasjonere dem i alle landsbyer i så kalte «høyrisikoområder», men utelukker ikke å forhandle fram våpenhvileavtaler med fredsvennlige grupper. Fayulu har sagt han ikke vil nøle med å bryte diplomatiske forbindelser med Rwanda, et løfte som kan gi gjenklang hos velgerne i øst.

En analytiker sier imidlertid at det er skuffende at de politiske partiene i Kongo forenkler sikkerhetssituasjonen og ofte skylder på Rwanda, og ikke legger noe vekt på ansvaret til kongolesiske myndigheter og sikkerhetsstyrker.