Jødene får skylda - fra begge kanter
I Ukraina får jødene skylda uansett - fra begge sider i striden om makten i landet. Høyreekstreme hevder at jødene står i ledtog med Russland, mens russerne påstår at jødene står bak revolusjonen.
For en drøy uke siden sprayet ukjente personer inngangen til den reformjødiske synagogen i hovedstaden på Krim-halvøya, Simferopol. Hakekors og «Død over jødene», sto det på veggen og på inngangsdøra.
I februar ble en synagoge i byen Zaporizhia i det sør-østlige Ukraina angrepet av en folkemengde som kastet Molotov-cocktails mot inngangen, ifølge nettstedet The Daily Beast. Flere andre synagoger skal også være angrepet, heter det i andre meldinger.
I januar ble den jødiske skolelæreren Hillel Wertheimer angrepet fysisk da han var på vei fra synagogen tilbake til sitt hjem i Kiev.
Frykt
På bakgrunn av slike hendelser ble jøder anmodet om ikke å være synlige i de voldsomme protestene mot president Janukovitsj som førte til presidentens avgang 22. februar.
Den israelske avisen Maariv skriver at rabbinere oppfordret jøder til å holde seg borte fra Maydan-plassen og andre arenaer hvor revolusjonen fant sted.
De var redde for å få beskyldninger mot seg og for å bli utsatt nettopp for slike angrep som de har erfart på forskjellige måter den senere tid.
Mistenker russerne
Ukraina har århundrelange tradisjoner for å behandle jøder dårlig, og det er nok av antisemitter i landet som kunne mistenkes for å stå bak slike angrep.
Likevel er det ikke den veien jødiske ledere peker når de skal finne forklaringen på hendelsene de siste ukene.
Det stadig minkende jødiske samfunnet i Ukraina tror ikke det er høyreekstreme krefter som står bak denne gangen, men knytter hendelsene til den russiske maktdemonstrasjonen på Krim-halvøya.
Bare timer etter angrepet på synagogen i Simferopol hadde russiske soldater tatt posisjon en rekke strategiske steder på halvøya for å markere sin vilje og evne til maktbruk i den strategisk viktige ukrainske provinsen.
Krim er dominert av russere, og en folkeavstemning om få dager vil utvilsomt gi som resultat at flertallet vil at Krim skal være en del av Russland.
De ukrainske jødene ser angrepene på dem som prorussiske provokasjoner for å rettferdiggjøre det russiske inntoget på Krim.
Jødehat
Høyreekstreme nasjonalistiske krefter i og utenfor Ukraina uttrykker åpent sitt hat mot jødene i landet samtidig som de støtter den ukrainske revolusjonen.
Også fra russisk side kommer det beskyldninger mot jødene. Der hevdes det at det er jødene som står bak revolusjonen. Uansett tilnærming kommer jødene i Ukraina i skvis.
Leder for det jødiske sentralrådet i Sverige, Lena Posner-Körösi, sier til Världen Idag at det er historien som gjentar seg i Ukraina akkurat nå.
- Det er en viss nød nå. Mange av de gamle har jo overlevd både Holocaust og kommunismen, og de lever i stor fattigdom og i ensomhet. Derfor har man begynt å kjøre ut matvarer og andre fornødenheter til dem slik at de skal slippe å gå ut og utsette seg for farer, sier Posner-Körösi.
Usikkert antall
Dagen skrev torsdag at det er omkring 400.000 jøder i Ukraina, et tall det er vanskelig å fastsette. Antallet har sunket betraktelig de siste 25 åra, men anslagene over tallet på jøder varierer sterkt. Noen mener det ikke er mer enn 70.000 jøder igjen i landet.
Ved Jernteppets fall i 1989 var det rundt en halv million jøder der. Jøder som utvandret etter hvert som Sovjetunionen gradvis gikk i oppløsning, tok i stor grad veien til Israel der det i dag bor 600.000 jøder av ukrainsk avstamning.
DAGEN