Jødene får skylda - fra begge kanter

I Ukraina får jødene skylda uansett - fra begge sider i striden om makten i landet. Høyreekstreme hevder at jødene står i ledtog med Russland, mens russerne påstår at jødene står bak revolusjonen.

Publisert Sist oppdatert

For en drøy uke siden spray­et ukjen­te per­soner inn­gan­gen til den re­for­mjø­dis­ke sy­na­go­gen i ho­ved­sta­den på Krim-halv­øya, Sim­fero­pol. Hake­kors og «Død over jø­de­ne», sto det på veg­gen og på inn­gangs­døra.

I fe­bru­ar ble en sy­na­go­ge i byen Zapo­riz­hia i det sør-øst­li­ge Ukrai­na an­gre­pet av en folke­meng­de som kas­tet Mo­lo­tov-cock­tails mot inn­gan­gen, iføl­ge nett­ste­det The Daily Beast. Flere andre sy­na­go­ger skal også være an­gre­pet, heter det i andre mel­din­ger.

I ja­nu­ar ble den jø­dis­ke skole­læ­re­ren Hillel Wert­hei­mer an­gre­pet fy­sisk da han var på vei fra sy­na­go­gen til­ba­ke til sitt hjem i Kiev.

Frykt

På bak­grunn av slike hen­del­ser ble jøder an­mo­det om ikke å være syn­li­ge i de vold­som­me pro­tes­te­ne mot pre­si­dent Ja­nu­k­o­vitsj som førte til pre­si­den­tens av­gang 22. fe­bru­ar.

Den is­ra­els­ke avi­sen Ma­ariv skri­ver at rab­bi­ne­re opp­ford­ret jøder til å holde seg borte fra May­dan-plas­sen og andre are­na­er hvor re­vo­lu­sjo­nen fant sted.

De var redde for å få be­skyld­nin­ger mot seg og for å bli ut­satt nett­opp for slike an­grep som de har er­fart på for­skjel­li­ge måter den se­ne­re tid.

Mis­ten­ker rus­ser­ne

Ukrai­na har år­hundre­lan­ge tra­di­sjo­ner for å be­hand­le jøder dår­lig, og det er nok av anti­se­mit­ter i lan­det som kunne mis­ten­kes for å stå bak slike an­grep.

Li­ke­vel er det ikke den veien jø­dis­ke le­de­re peker når de skal finne for­kla­rin­gen på hen­del­se­ne de siste ukene.

Det sta­dig min­ken­de jø­dis­ke sam­fun­net i Ukrai­na tror ikke det er høyre­eks­tre­me kref­ter som står bak denne gan­gen, men knyt­ter hen­del­se­ne til den rus­sis­ke makt­de­mon­stra­sjo­nen på Krim-halv­øya.

Bare timer etter an­gre­pet på sy­na­go­gen i Sim­fero­pol hadde rus­sis­ke sol­da­ter tatt po­si­sjon en rekke stra­te­gis­ke ste­der på halv­øya for å mar­ke­re sin vilje og evne til makt­bruk i den stra­te­gisk vik­ti­ge ukrains­ke pro­vin­sen.

Krim er do­mi­nert av rus­se­re, og en folke­av­stem­ning om få dager vil utvil­somt gi som re­sul­tat at fler­tal­let vil at Krim skal være en del av Russ­land.

De ukrains­ke jø­de­ne ser an­gre­pe­ne på dem som pro­rus­sis­ke pro­vo­ka­sjo­ner for å rett­fer­dig­gjø­re det rus­sis­ke inn­to­get på Krim.

Jøde­hat

Høyre­eks­tre­me na­sjo­na­lis­tis­ke kref­ter i og uten­for Ukrai­na ut­tryk­ker åpent sitt hat mot jø­de­ne i lan­det sam­ti­dig som de støt­ter den ukrains­ke re­vo­lu­sjo­nen.

Også fra rus­sisk side kom­mer det be­skyld­nin­ger mot jø­de­ne. Der hev­des det at det er jø­de­ne som står bak re­vo­lu­sjo­nen. Uan­sett til­nær­ming kom­mer jø­de­ne i Ukrai­na i skvis.

Leder for det jø­dis­ke sen­tral­rå­det i Sve­ri­ge, Lena Pos­ner-Körösi, sier til Världen Idag at det er his­to­ri­en som gjen­tar seg i Ukrai­na ak­ku­rat nå.

- Det er en viss nød nå. Mange av de gamle har jo over­levd både Ho­lo­caust og kom­mu­nis­men, og de lever i stor fat­tig­dom og i en­som­het. Der­for har man be­gynt å kjøre ut mat­va­rer og andre for­nø­den­he­ter til dem slik at de skal slip­pe å gå ut og ut­set­te seg for farer, sier Pos­ner-Körösi.

Usik­kert an­tall

Dagen skrev tors­dag at det er om­kring 400.000 jøder i Ukrai­na, et tall det er vans­ke­lig å fast­set­te. An­tal­let har sun­ket be­trak­te­lig de siste 25 åra, men an­sla­ge­ne over tal­let på jøder va­rie­rer sterkt. Noen mener det ikke er mer enn 70.000 jøder igjen i lan­det.

Ved Jern­tep­pets fall i 1989 var det rundt en halv mil­lion jøder der. Jøder som ut­vand­ret etter hvert som Sov­jet­unio­nen grad­vis gikk i opp­løs­ning, tok i stor grad veien til Is­rael der det i dag bor 600.000 jøder av ukrainsk av­stam­ning.

DAGEN

Jødene i Ukraina

Det har vært et jødisk nærvær i Ukraina i omkring tusen år, og under varierende regimer har jødene vært utsatt for grove forfølgelser og bølger av drap.

Da 2. verdenskrig brøt ut, var det om lag 2,8 millioner jøder i landet. Det antas at omkring 1 million jøder ble myrdet av nazistene, ofte med bistand fra den lokale befolkningen.

I dag er tallet på jøder usikkert, men maksimalt 400 000, kanskje så lavt som godt under 100 000. Nå frykter jødene nye forfølgelser fra nasjonalistiske og åpent antisemittiske politiske grupperinger, men også fra russisk hold.

Powered by Labrador CMS