Jøder deler sørgesanger i sosiale medier

Israel synger. På sosiale medier synger soldater i Gaza, barn synger på skoler og demonstranter synger i gatene. Krigen i Gaza berører også jødene rundt om i verden.

«Har ikke mistet håpet»

Nasjonalsangen fra 1800-tallet, Hatikva (Håpet), er en gjenganger, som i denne videoen som viser syngende soldater som skal ut i krigen.

«Ennå har vi ikke mistet håpet. Håpet er 2.000 år gammelt: Å være et fritt folk i vårt eget land, landet Sion, Jerusalem.»

– Å synge gir en opplevelse av fellesskap. Når folk hater deg, er musikk en måte å overleve på, sier Bente Kahan på telefon fra Polen.

Formidler av jiddisk kultur

65-åringen er norsk skuespiller og musiker og er kjent for sin formidling av jiddisk kultur. Jiddisk er et språk som ble brukt av de fleste jøder før 2. verdenskrig, også av de første jødene som kom til Norge.

De siste 20 årene har Kahan bodd i byen Wroclaw, der hun driver en stiftelse. Hun underviser om Holocaust og stiftelsen har blant annet bidratt til å restaurere den største synagogen i Polen.

Fire ganger årlig er hun i hjemlandet, Norge.

– Musikk en stor del av livet

Kahan vokste opp i et jødisk hjem med rik kultur. Bestefaren komponerte ny musikk til helligdagene, og faren sang i koret hans.

– Musikk har vært en stor del av vårt liv, sier hun, og forklarer at sangtradisjonen går tilbake til bibelsk tid med salmer av kong David og blåsing i et bukkehorn, shofar.

Synger en bønn til Navnet

I november kalte offiseren Itamar Eitam sammen soldatene sine ved hjelp av shofaren, mens Aryeh Kuntzler og Benny Friedman sang A Tefillah to Hashem, en bønn til Navnet (Gud):

«Han som sitter i himlene, han er det som leger de syke.

Han som gir størst glede til barna, han er det som dømmer.

Han er i himmelen og han er den eneste og den fryktelige.

Han er det som beskytter oss fra smerte.

Vær så snill og vokt oss som barn!

Vokt oss og forlat oss ikke!

Gi oss lys og ungdommelig glede!

Gi oss stor styrke!

Gi oss også å elske!»

– En form for meditasjon

– Musikk uttaler noe du føler som du ofte ikke kan beskrive med ord, sier Kahan.

Hun forteller at rabbinere ofte nynner sanger - som en form for meditasjon - for å komme nærmere Gud og det hellige.

– Min far fortalte om en rabbiner som kunne sitte i timevis på sabbaten og bare nynne. Hans siste ord var alltid sabbat, som betyr hvile, eller sholem, som betyr fred.

– En måte å få opp moralen på

I oktober ble soldater filmet mens de sang om fred ved inngangen til sabbaten. Samme måned fremførte den unge gutten, Neria Granot, en bønn for soldatene i et opptak gjort i en synagoge.

– Hva skal du gjøre, spør Bente Kahan.

– Enten kan du pakke sammen og dra, eller så kan du forsøke å overleve. Da er kultur og sang en måte å få opp moralen på.

Patriotiske jøder

Hun minner om at jødene tydde til sang også under Holocaust. I daværende Tsjekkoslovakia var jødene svært patriotiske.

– De sang både den tsjekkiske nasjonalsangen og Hatikva før de ble gasset i hjel.

I et opptak fra 1945 som ligger på Youtube reiser en gruppe Holocaust-overlevende fra konsentrasjonsleiren, Buchenwald, til sitt nye hjemland i det de får beskjed om at de vil bli arrestert på vei inn i Israel.

De kommer frem, heiser det israelske flagget og synger Hatikva, som først i 1948 ble nasjonalsang i Israel.

Tatt i mot med sang

Men glede gir også anledning til sang. Da Hamas-gisselet Maya Limberg ble satt fri, besøkte hun en kunstskole i Jerusalem. Slik ble hun tatt i mot der.

Nylig gikk de mest kjente artistene i Israel sammen om å lage en sang om håp.

Jøder utenfor landet synger også i denne tiden. Et guttekor i Miami har utgitt en egen sang «We stand with Israel, «Vi står med Israel». I Melbourne gjorde australske jøder det samme. I London sang hundrevis av demonstranter nylig «Yaase shalom» (Han skal skape fred) på gaten.

– Greier knapt å gjøre noe

Bente Kahan regner ikke seg selv for å være religiøs, men en av de første tanker som kom til henne etter krigen brøt ut 7. oktober, var at hun skulle gi ut et album med hebraiske bønner, noen fra bønneboken, andre fra sin oldefar.

Akkurat nå klarer hun imidlertid ikke å synge. Hun gråter når hun forklarer:

– Siden 7. oktober har jeg ikke klart å synge en eneste sang. Jeg greier knapt å gjøre noe. Jeg er forferdelig deprimert, noe jeg tror andre jøder rundt om i hele verden også er.

– Glad i begge

Kahan er glad i Israel og krigen med Hamas gjør henne uendelig vondt.

– Pappa sa det så pent. «Det er ikke sånn at fordi vi er glad i Israel er vi ikke glad i Norge. Det er som å ha to barn og du er glad i begge.»