Jøder i Paris: – Vi må kjempe og holde ut
I 18 år har muslimske Saïda solgt jødisk bakverk til mennesker i Marais i Paris. Nå er omsetningen halvert.
Hun rister på hodet, Saïda Elarova.
– Søndag var det nesten ingen her. Mandag var heller ikke bra. Halvparten av kundene er vekk, folk er redde for å gå ut, for å gå på jobb, sier hun til Dagen.
Annonse
I disken er det fylt opp av smakfullt bakverk, etter jødiske oppskrifter, som har vært en del av Europas baketradisjon i flere hundre år. Bak kassen henger et fransk, et israelsk og et amerikansk flagg. På veggene er det bilder av rabbinere, og morsomme tegninger av jøder i sine velkjente svarte klær.
Saïda selv er araber og muslim. Hun har snart jobbet to tiår i bakeriet og trives med det. Men det er ikke alltid lett å forklare det som skjer.
– Min sønn på åtte år spurte meg, mens vi satt på metroen, om angrepene var over nå. Det er forøvrig alt han tenker på for tiden. Jeg svarte ja, det er de. «Det sa du etter angrepet på Charlie Hebdo og Kosher-butikken også», sa han. Jeg måtte gi ham rett i det, sier hun og trekker på skuldrene.
Historisk utvandring
I Marais i Paris, mellom Pompidou-senteret og Bastille-plassen, ligger det gamle, jødiske kvarteret med jødiske kosher-butikker, restauranter og institusjoner. Her får du kjøpt israelsk øl på kaféene, jødiske bakverk og kosher-varer.
Frankrike har den tredje største jødiske befolkningen i verden med 478.000 innbyggere, ifølge The Berman Jewish Databank. Enn så lenge.
Ingen andre land i Vest-Europa opplever nemlig en flukt lik den Frankrike opplever nå.
I fjor forlot 6.600 jøder Frankrike og flyttet til Israel. Siden opprettelsen av staten Israel i 1948 har det aldri skjedd at så mange jøder har forlatt Frankrike i løpet av et år.
Annonse
I løpet av 2015 kan hele 15.000 jøder komme til å forlate Frankrike, ifølge Jewish Agency.
Er redde
I en av områdets store bokhandlere selges jødiske skrifter, Tintin på hebraisk, og alt man trenger til den kommende Hannukah-feiringen.
Anaelle står bak disken. Hun og de andre i bokhandelen begynner å bli litt lei av journalister på besøk. Men hun svarer likevel. Bilde av seg selv eller lokalet i avisen, ønsker hun ikke. Ei heller fullt navn. Hun forteller at jødisk liv i Frankrike har endret seg voldsomt de siste tiårene.
– Jeg har bodd 20 år i en av de multietniske bydelene utenfor sentrum. Tidligere bodde vi godt sammen der. Vi ble invitert på bryllup til hverandre, på tvers av religion og livssyn. Slik er det ikke lenger.
– Er dere redde?
– Ja virkelig. De jødiske bydelene og områdene er mål for folk som vil lage bråk. For ti år siden var det mer uskyldig, noen tagginger og litt vandalisme. Nå er det annerledes, sier hun.
Anaelle forteller at da Israel gikk inn i Gaza i 2008-2009, ble det vanskelig å drive butikk. Ved en anledning strømmet det ut arabisk ungdom fra Metro-stasjonen ved Bastillen, og satte kursen mot det jødiske kvarteret.
Annonse
– De hadde køller og var meget oppspilte. Politiet, som kom raskt på plass, ba oss stenge butikken.
Som alle andre steder i Paris i disse dager, patruljerer tungt bevæpnede soldater gatene. Også i det jødiske kvarteret. Fem stykker, i formasjon, med fingeren på avtrekkeren.
Skylde på
To andre ansatte kommer inn fra et kontor. De ler når de hører at det er enda en journalist på besøk.
– Jeg er redd. Hun er ikke redd, sier en mann og peker på sin kone.
– Ikke hør på ham. Han bare tuller, svarer hun og ler.
Frykten er begrunnet. Etter angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo og den jødiske kosher-forretningen i Paris i januar i år, var det liten tvil om at jøder følte seg mindre trygge i Frankrike enn på lenge. 17 personer ble drept under fem terrorangrep mellom 7. januar og 9. januar. Fire besøkere i den jødiske kosher-butikken mistet livet i terrorangrepet.
Et nytt terrorangrep rystet Frankrike og Paris i forrige uke da 129 personer mistet livet i det største angrepet på fransk jord siden 2. verdenskrig. Den islamske stat (IS) har tatt på seg skylden for angrepet.
Annonse
Ønsker ikke å dra
Anaelle slår ut med hendene. Hun ønsker ikke å forlate Frankrike, landet hun kaller sitt eget. Men mange av hennes trosfeller har reist til Israel.
Hun merker at selv om konflikten i Midtøsten øker trykket på jødene i Paris, finner de som vil ødelegge alltid noe å klandre jødene for.
– Det merker jo vi franske jøder på en helt annen måte enn andre franskmenn. Arabisk ungdom fra Midtøsten og Nord-Afrika, dessverre er det de som står for mye av volden, finner alltid en unnskyldning til å angripe jødiske liv og interesser. Vi føler oss alene, andre franskmenn skjønner ikke denne problemstillingen.
– Vil du også reise?
– Nei. Men jeg er redd. Det har vært en merkbar økning i antisemittisme de siste tiårene. Mange franske jøder har ett bein i Israel og ett her. Men Frankrike er også vårt. Vi er franskmenn. Jeg mener vi må være her og kjempe, vi må holde ut, sier Anaelle.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Annonse
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
