Jøder unngår jødiske steder
...og én av tre jøder har vurdert å flytte fra Europa, ifølge ny undersøkelse.
En ny undersøkelse utført av EU ble offentliggjort denne måneden med nedslående resultat. Dette er den andre og største undersøkelsen EU har gjort blant jøder i Europa.
Her er noen av funnene:
Annonse
• 89 prosent av respondentene opplever at antisemittismen har økt i deres hjemland de siste fem årene.
• Mer enn en av fire av respondentene har opplevd antisemittisk trakassering det siste året.
• En av tre av respondentene unngår å besøke jødiske sammenkomster eller steder fordi de føler seg utrygge.
• 95 prosent av de franske jødene i undersøkelsen opplever antisemittisme som et «veldig stort» eller «ganske stort» problem.
• 51 prosent av respondentene har hørt eller sett følgende utsagn fra en ikke-jøde: «Israelere oppfører seg som nazister overfor palestinerne».
• En av tre har vurdert å emigrere de siste fem årene fordi de ikke føler seg trygge som jøder i landet de bor i.
Frankrike verst
De franske jødene melder om størst problemer med antisemittisme. Senest i forrige uke ble 37 jødiske gravsteder vandalisert i Frankrike. Gravplassen i byen Herrlismheim ble tilgriset med hakekors og annen antisemittisk grafitti.
Annonse
– Når en kirkegård ødelegges og krenkes, krenkes hele republikken. Vi gjør alt vi kan for å identifisere de ansvarlige, skrev Frankrikes innenriksminister, Christophe Castaner, på Twitter etter å ha besøkt den vandaliserte gravplassen.
Ifølge World Jewish Congress bor det omlag en halv million jøder i Frankrike, som dermed er det landet hvor det bor flest jøder utenom USA og Israel.
Øker i Danmark
I undersøkelsen har man også spurt jødene om antisemittismen har økt eller avtatt i styrke de siste fem årene. De to landene som oppgir størst økning i prosentpoeng er Danmark og Storbritannia.
Hele 89 prosent av respondentene i både Danmark og Storbritannia mener det er mer antisemittisme nå enn da forrige undersøkelse ble gjennomført i 2012. Til sammenligning svarte 68 prosent i Danmark og 65 prosent i Storbritannia det samme for seks år siden.
– Slik ting er nå, opplever jeg for eksempel at «jøde» er et utbredt skjellsord i København. Som en jøde, som er oppvokst i Danmark, har jeg alltid unngått å vise eller fortelle folk at jeg er jøde, skriver en dansk kvinne i begynnelsen av 20-årene i undersøkelsen.
– Jeg syntes ikke Sverige var antisemittisk før, men det har forandret seg og det oppleves vanskelig. Før var jeg ikke redd for å si at jeg var jøde. (...) Nå er jeg forsiktig med å snakke om min bakgrunn. Jeg er bekymret for fremtiden, skriver en svensk kvinne i 70-årene.
Forholdene i Norge
Annonse
– Vi spurte norske jøder om deres erfaringer med antisemittisme. De gav uttrykk for at dette var et økende problem og var bekymret for utviklingen, sier Moe.
Samtidig viste rapporten, når de spurte befolkningen generelt, at de stereotypiske forestillingene om jøder i det norske samfunnet var mindre utbredt i 2017, enn i 2011 da forrige undersøkelse ble gjort. Samlet sett var andelen i befolkningen med utpregede fordommer mot jøder gått ned fra 12,1 til 8,3 prosent (3,8 prosentpoeng).
– Fare for demokratiet
– Hvordan kommer antisemittisme vanligvis først til uttrykk i et samfunn?
– Det dreier seg grunnleggende om «oss og dem»-tenkning, en holdning der noen ekskluderes på bakgrunn av ideer om gruppetilhørighet. Ellers kan antisemittisme være mer eller mindre bevisst og komme til uttrykk i form av prat og halvgjennomtenkte ytringer. Dette kan være stereotypiske forestillinger eller slengbemerkninger i skolegården. Mer alvorlige uttrykk er antisemittiske handlinger og vold, sier hun.
– Hva gjør antisemittisme med et samfunn?
– Det åpner opp for udemokratiske krefter. I første instans rammer antisemittisme jøder, men hvis en aksepterer at en gruppe blir støtt ut kan det åpne for at mer generelle antidemokratiske holdninger får spillerom. Dette er en fare for demokratiet og samfunnet som helhet, sier Moe.
