SYKEPLEIER: Ida Klein Helgesen (36) er sykepleier og tillitsvalgt ved Jødisk bo- og seniorsenter

Jødisk sykehjem frykter de må stenge dørene: – Mange mennesker vil miste en del av sin identitet

På det jødiske alders- og sykehjemmet i Oslo får beboerne kosher-mat og sabbatsmåltid. Nå står tilbudet i fare.

Publisert Sist oppdatert

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å kutte tilskuddet til Jødisk bo- og seniorsenter i Oslo gjennom en nedtrapping på tre år, slik Dagen tidligere har omtalt.

Det er det eneste jødiske sykehjemmet i Norge.

– Det er helt forferdelig, og det kom som et sjokk for oss, sier forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund.

Han forteller at de var helt uforberedt på kuttet da det ble kjent i oktober.

– Dette stedet er viktig for hele den jødiske minoriteten, ikke bare for de som bor her. Å stoppe driften vil være svært ødeleggende. Dette er kritisk for oss, sier Kohn.

FORSTANDER: Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund.

Skjør økonomi

Dersom regjeringens kuttforslag blir stående vil det bli kroken for døren for hjemmet, tror daglig leder Veronica Zysman.

– Vi har allerede en skjør økonomi. Å drive et jødisk hjem og sørge for kosher-mat er svært dyrt. Uten det tilskuddet vil ikke vi kunne drive, sier Zysman.

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet gjennom en gradvis nedtrapping på tre år.

BESØK: Olaug Bollestad (KrF) besøkte Jødisk Bo- og Seniorsenter mandag. Her sammen med daglig leder Veronica Zysman.

– Min oppvekst og identitet

Ida Klein Helgesen (36) jobber som sykepleier på hjemmet. Hun er selv jødisk, og har vært mye på hjemmet i oppveksten.

I oppveksten feiret hun ofte sabbatsmåltid på hjemmet. Da var nemlig besteforeldrene hennes beboere der.

– Dette stedet er en del av min oppvekst og identitet. For meg er dette ikke bare en jobb, det er en del av tradisjonene som jeg har fått fra barndommen.

– Hva blir konsekvensene dersom hjemmet må stenge dørene?

– Da er det mange mennesker som vil miste en del av sin identitet, og den tryggheten som er i religionen og rammene som vi har her.

Kosher-mat og sabbat

En stor del av tilskuddet i statsbudsjettet har gått til å dekke ekstrakostnader ved å tilberede kosher-mat – altså mat som er tilberedt etter jødisk skikk.

På Jødisk bo- og seniorsenter har de et spesialbygget kjøkken med kokker som er trent opp i å lage kosher-mat.

KOSHER: Kjøkkenet er spesialbygget for å tilberede mat etter kosher-reglene. Det krever blant annet at melk og kjøtt alltid holdes atskilt.

I tillegg feires sabbat og jødiske høytider på hjemmet.

– For dem som bor her, er det viktig å bo her. De vil ikke kunne ivareta sin religion eller jødiske identitet på den måten de ønsker et annet sted, forklarer Zysman.

– Vil de ikke kunne praktisere sin tro på et vanlig sykehjem?

– Bærebjelkene i jødisk tradisjon er sabbat og kosher-mat. Kosher-mat kan ikke lages på vanlig kjøkken. Det er også viktig at jødene får samles om vi skal ha et fullverdig tilbud for dem.

Trygt miljø

Flere av beboerne har overlevd 2. verdenskrig. For dem er det særlig viktig å bo i et trygt miljø, forklarer Zysman.

– Her er det trygt å være jøde. Det er flere med samme bakgrunn, historie og identitet. Det vil ikke være noen i deres omgivelser som snakker nedsettende om jøder og jødedommen. Her har man valgt å bo og jobbe.

DAGLIG LEDER: Veronica Zysman, daglig leder ved Jødisk Bo- og Seniorsenter.

– Er det en fare for at man får nedsettende ord mot seg på andre sykehjem?

– Jeg kan ikke vise til noe statistikk, men jeg regner med at sykehjemmene reflekterer samfunnet for øvrig. I samfunnet for øvrig er det et problem for mange å være jødisk, og mange tør ikke å fortelle om identiteten sin.

Vil avvikle støtten over tre år

Jødisk bo- og seniorsenter har sammen med Mosserødhjemmet, som er drevet av Syvendedags Adventistkirken, fått et samlet beløp på 9,2 millioner kroner.

For 2023 foreslår regjeringen å redusere potten til 6,5 millioner, og avvikle den helt med en gradvis nedtrapping over tre år.

Kuttet begrunnes blant annet med at «tilskuddet over flere år har lav måloppnåelse».

BOLLESTAD: Olaug Bollestad besøkte Jødisk bo- og seniorsenter mandag.

Daglig leder Veronica Zysman erkjenner at det har vært krevende å ta imot beboere fra andre kommuner enn Oslo, da det krever villighet fra hjemkommunen til å sende dem til en annen kommune.

Likevel er 21 av 22 tilgjengelige plasser for tiden fylt. Av dem er åtte beboere jødisk. Blant de resterende beboerne er det flere som har hatt en jødisk ektefelle, vært en del av et jødisk miljø, eller som av andre grunner har ønsket å søke seg til det jødiske alders- og sykehjemmet.

Vil ta saken opp i Stortinget

Mandag var Dagen til stede da KrF-leder Olaug Bollestad besøkte hjemmet. Hun reagerer sterkt på at Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å avvikle støtten.

Nå varsler hun at hun vil ta saken opp i et spørsmål til helseministeren i Stortinget.

– Dette er en minoritet som Norge har en plikt til å ivareta. Det undrer meg at regjeringen velger å skape usikkerhet for en institusjon som er så viktig. Ikke bare for Oslo, men for hele landet, sier Bollestad.

BOLLESTAD: Olaug Bollestad besøkte Jødisk Bo- og Seniorsenter

Hun mener det er alvorlig at flere beboere fra andre deler av landet har måttet kjempe med kommunen for å få bo på hjemmet i Oslo.

– Det sitter folk med jødisk bakgrunn rundt om i landet som ikke får retten til å komme hit fordi kommunen ikke betaler for dem. Det er en rett man skal ha ut fra en minoritetsbakgrunn.

Powered by Labrador CMS