Jødiske høytider i hele september
I kveld feirer Israel det jødiske nyttår og dermed starter den store høytidsfeiringen.
- Eple dyppet i honning symboliserer god vokster, sier Shimon Peres under en mottakelse for mer enn 200 ambassadører og diplomater.
Overgangen til det nye året 5774 etter Adams skapelse skal feires. I hagen ved presidentboligen i Jerusalem forsyner ambassadører og diplomater seg med smågodt og drikke. Men det viktigste på bordet er oppskårne epler og honning av alle slag.
Annonse
President Shimon Peres sier i sin hilsen til diplomatene at epler også kan symbolisere problemer.
- Se bare hva som skjedde i Edens hage. Men i vår sammenheng betyr eple vokster. Dyppet i søt honning symboliserer det en ønske om en god vokster og framgang i det nye året, sier Peres før han går løs på den politiske analysen av situasjonen i Midtøsten.
Fest og mat
De store høytidene som starter onsdag 4. september, begynner med det jødiske nyttår. 10 dager etterpå kommer Yom Kippur, Den store forsoningsdagen, så følger Succot eller Løvhyttefesten, og høytidene avsluttes med Torahens festdag 27. september.
Pastor Aaron Eime (42) i Christ Church i Jerusalem sier de store høytidene skal preges av festligheter og mat.
- Det er viktig å komme sammen for å huske og for å feire. Vi blir så lett opptatt med alt vårt eget og ser ikke folk eller hva som skjer rundt oss. Disse høytidene skal vekke oss og minne oss om Guds ord og bud, sier Eime.
Blåser i shofar
Derfor starter det jødiske nyttår, Rosh Hashana, med blåsing i shofar, i bukkehorn, for å vekke folk. Eime sier det er også for å påkalle Guds oppmerksomhet, og for å drive djevelen på flukt.
Annonse
Også statsminister Benjamin Netanyahu hilser jøder over hele verden et godt nytt år.
- Vi skal utvikle staten Israel, og vi skal sørge for at alle israelere får et godt og trygt år. Og vi skal passe på at det også blir et «søtt» år. Shana Tovah (Godt år), står det i hilsenen fra statsministeren.
Både torsdag og fredag denne uken feires nyttår, og lørdag er det sabbat. Det betyr at skoler og butikker er stengt fra onsdag ettermiddag til søndag morgen.
Forsoningsdagen
Fra og med kvelden fredag 13. og lørdag 14. september følger Yom Kippur eller Den store forsoningsdagen. Tiden mellom nyttår og Yom Kippur skal brukes til å angre synd og ugjerninger og gjøre opp uoverensstemmelser med folk. På selve dagen går mange kledd i hvite klær, de faster og går fem ganger i synagogen for å be denne dagen.
- Jødene tror at Gud dekker menneskers synd på Forsoningsdagen når de angrer og ber om tilgivelse. På slutten av Yom Kippur-dagen sies det at Gud blar om i sin bok, og folk får begynne på nytt med blanke ark. Da strømmer mennesker ut på gatene og omfavner hverandre og synger og danser, forteller Aaron Eime.
Hytter uten tak
Kvelden onsdag 18. september begynner Løvhytteffesten (Succot), som varer i hele åtte dager. Bare første og siste dag er helligdager med stengte butikker og skoler. Ordet «succa» (entall) betyr hytte, og jøder lager seg enkle hytter på hustak og balkonger og i hagen, der de skal overnatte disse åtte dagene.
Annonse
- Det skal ikke være tett tak i løvhytten for at de skal se himmelen og telle stjernene. Dette skal minne dem om de førti år de vandret i ørkenen fra Egypt til Kanaan, og det skal minne dem på at våre jordiske hus ikke er menneskenes egentlige hjem. Vi er på reise hele livet gjennom, sier Eime.
Torah-festen
Høytidene avsluttes med Torah-festens dag fredag 27. september. Da strømmer troende jøder ut på gaten med torahruller i hendene og danser og synger i glede over Guds gode ord.
- Dette er den eneste festen i Bibelen der Gud befaler oss å være glade. Alle er lykkelig og hiver seg med i dansen. Vi gleder oss over Guds ord og bud. De er en velsignelse og virkelig noe å glede oss over, sier Aaron Eime.
Dagen
