Jødiske kvinners bønn til norske myndigheter: – Si det ikke er akseptabelt

De var forberedt på motstand, men de færreste av de jødiske kvinnene i 8. mars-toget trodde de skulle bli nektet å gå.

Ord som «skadedyr» og «barnemordere» ble ropt mot gruppen på et titalls personer som ville gå i solidaritet for israelske kvinner som var blitt utsatt for seksuell vold under Hamas-terroren 7. oktober i fjor.

Fredag var noen av de samme kvinnene samlet i synagogen i Oslo for å møte ledelsen i KrFU, Kristelig folkepartis Ungdom, og diskutere opplevelser med antisemittisme.

– Kvelden 8. mars var helt grusomt. Jeg aldri opplevd et lignende hat, forteller Zhira Beck, nestleder i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.

Politisk nestleder i KrFU, Erik Rønhovde, tok initiativ til besøket. Han reagerte sterkt da han leste at de jødiske kvinnene ble fysisk hindret i å delta i 8.mars-toget.

– Det er utrolig skuffende å se at den jødiske minoriteten i Norge blir et offer for folks meninger om konflikten mellom Israel og Hamas. Hatet de jødiske kvinnene ble utsatt for blir foret av venstresidens demonisering av Israel. Jeg mener at en retorikk og en ensidig politikk der verdens eneste jødiske stat delegitimeres og utpekes som syndebukk bærer med seg antisemittiske undertoner, sier Rønhovde til Dagen.

Opplever mer åpenhet

Sarah Abraham er jøde og psykolog og vært en aktiv stemme både i offentlige debatter og gjennom demonstrasjoner – også i forbindelse med kvinnedagen.

Hun minnes hendelsene 8. mars med ubehag, men mener alt oppstyret har hatt positiv effekt på debatten.

– Vi opplever en større åpenhet og forståelse nå. Akkurat som at den kvelden på Youngstorget og etterspillet åpnet øynene til folk med tanke på hva vi må gjennomgå, sier Abraham.

I den offentlige debatten har flere stemmer gitt uttrykk for både støtte til norske jøder og avsmak mot antisemittismen.

Preses for Bispemøtet i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, skrev nylig i et innlegg i Dagen at de jødefiendtlige handlingene som skaper utrygghet blant norske jøder er «helt uakseptable».

Men fremdeles er frykten stor og sikkerheten skjør i det jødiske miljøet. Ovenfor synagogen i Oslo står tre politibiler parkert som et symbol på tingenes tilstand.

Den siste generasjonen jøder i Norge?

Under besøket fra KrFU forteller jødene om hvordan hverdagen etter 7. oktober oppleves i Norge.

Dagen har tidligere skrevet om jøder som vurderer å flytte utenlands av hensyn til seg selv og barna. Norge er dessuten blitt kåret til Europas mest jødefiendtlige nasjon av en israelsk avis.

– Den moderne antisemittismen er ikke soldater i uniform og hakekors på armen som patruljerer gatene. Det er intoleranse, vold og hat som får spre seg fritt og som gjør at vi er redde for å vise vår jødiske identitet offentlig, sier Beck.

Leder for Det Mosaiske Trossamfund, Ronen Bahar, er bekymret for fremtiden til det jødiske samfunnet i Norge.

– Politikerne må på banen og si at det er plass til alle i våre gater. Slik det er nå, er det vanskelig å si til våre barn og ungdommer å si at de har en fremtid her. Mange av dem tror de er den siste generasjonen i Norge, forteller Bahar.

Bønn til myndighetene

De jødiske kvinnene tror politiske handlinger fører til bedre holdninger overfor minoriteter i samfunnet.

En tydelig beskjed de har til norske myndigheter er å ikke være passive.

– Politikere må si at det ikke er akseptabelt med disse holdningene vi så 8. mars. Det bør ikke være menighetens oppgave alene å stå opp mot hatet. Vi trenger støtten utenfra og spesielt fra myndighetene, sier Sarah Abraham.

– Bare det at det står politibiler og passer på utenfor synagogen sier en del. Det skal ikke være sånn i Norge, sier Zhira Beck.

Berørte politikere

Generalsekretær i KrFU, Jona Lie, hadde aldri vært på innsiden av synagogen i Oslo før fredagen.

Besøket i gudshuset og samtalen med jødene ga mange inntrykk.

– Det er veldig sterkt å høre hvordan de beskriver det å være jøde i dag. Spesielt inntrykk gjør det å høre hvordan barna har det. Det er ikke bra at de føler de må skjule hvem de er på skolen og i hverdagen, sier hun til Dagen.

Erik Rønhovde ønsker å ta med seg erfaringene videre i KrFU sitt politiske arbeid.

– Kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid er de to viktigste verktøyene vi har i arbeidet mot antisemittisme. Kunnskap om antisemittismens historie og dens kjennetegn er en avgjørende forutsetning for å kunne gjenkjenne og motarbeide den. Samtidig må vi bli flinkere til å melde ifra med en gang vi opplever noe som er uakseptabelt mot våre jødiske medborgere, sier nestlederen

Takker for støtte

Midt i utryggheten forteller de jødiske kvinnene om en verdifull støtte og oppmerksomhet fra både grupper og enkeltpersoner.

– Vi har mange gode venner som både snakker høyt, sender blomster og kort og viser engasjement for saken. Det er helt uvurderlig, sier Zhira Beck.

De er også takknemlige for at KrFU tok initiativ til besøket og at de vil fortsette å jobbe for kampen mot antisemittisme.

Moderpartiet KrF og partileder Olaug Bollestad besøkte synagogen i oktober i fjor.

Bollestad møtte norske jøder: – Tør ikke snakke hebraisk offentlig

– Den verste følelsen er å kjenne seg isolert og delegitimert. At disse unge politikerne velger å tale vår sak krever mot og styrke i et krevende debattklima. De skal vite at deres vennlighet betyr enormt mye for oss, sier Sarah Abraham.