Jordmor Ingeborg om ny abortlov: – Alle kan se at det er et menneske

I 25 år har Ingeborg Høiskar (59) jobbet med å hjelpe kvinner gjennom svangerskap, fødsler og barseltid.

Hun har jobbet med forløsning, vært fagutvikler, hun har undervist, vært svangerskapsveileder og slik kunne listen fortsatt.

Kort sagt: Høiskar har bred erfaring fra jordmorfaget.

Nå jobber hun på et sykehus i Oslo og har bestemt seg for å ta bladet fra munnen.

59-åringen vil snakke ut mot det som er i ferd med å skje i abortlovgivningen.

– Aktivister og politikere

Hun har aldri vært med på gjennomføring av abort. Men hun har møtt mange kvinner på vei inn og ut av abort.

– Det er ikke kvinnene som er problemet – de trenger støtte og omsorg. Det er aktivister og politikere som ikke vet hva abort er, jeg er ute etter å nå, sier Høiskar.

– Vi må gjøre alt vi kan for at færrest mulig skal ta abort, er hennes bønn.

«Et menneske»

Gjentatte ganger peker hun på professor i fødselshjelp, Anne Eskild, som i en Aftenposten-kronikk om forslaget til ny abortlov spør:

«Har politikere og andre som støtter forslaget, sett et foster som er abortert så sent i svangerskapet?»

Dette er også et vesentlig poeng for Høiskar.

– Alle kan se at det er et menneske. Det er bare å google, så er ingen i tvil om det.

For henne er barnet i magen imidlertid også et menneske i uke 12 – og fra unnfangelsesøyeblikket.

Derfor har Høiskar reservert seg fra å blandes inn i gjennomføring av abort.

Nylig kunne Klassekampen melde at det ikke finnes noen oversikt over hvor mange som reserverer seg.

Overbevisningen om at abort er galt springer ut av hennes kristne tro.

– Det bærer galt av sted når vi tar herredømme over liv og død, for det tilhører Gud, sier Høiskar.

Flere vil trolig reservere seg

I fjor høst kom det regjeringsoppnevnte Abortutvalget med sin rapport, der de fastslo det som sannsynlig at flere jordmødre, leger og sykepleiere ville reservere seg hvis grensen for selvbestemt abort utvides.

Det opplever Høiskar at stemmer med hennes omgivelser.

– Mange av mine kolleger er skeptiske til en utvidelse.

En undersøkelse fra jordmorforbundet i 2021 viste at omtrent en fjerdedel av norske jordmødre ville reservere seg dersom grensen for selvbestemt abort ble utvidet til uke 18.

Halvparten svarte at de ville reservere seg dersom den ble utvidet til uke 22.

Høiskar forklarer at hennes reservasjon ikke blir plassert i noe system. Det er kun internt i teamet hun arbeider i at de vet om reservasjonen.

«Verre for jordmødre og sykepleiere»

– Er det verre med abort i uke 18 enn i uke 12?

– I prinsippet er det det samme. En trenger hormoner for å få livmoren til å starte med kontraksjoner.

Hun tenker seg om en stund.

Så bestemmer hun seg for å utdype.

– Altså, jo lenger ut i svangerskapet en kommer, jo vondere er det for den gravide å gjennomføre aborten. Og et 18 uker gammelt barn ser mer ut ut som et menneske når det kommer ut enn et 12 uker gammelt barn. Det gjør det også verre for jordmødre og sykepleiere å være med på.

Høiskar kjenner jordmor-kolleger som har vært med på aborter av barn som er så store at hjertet slår i opp mot en time etter fødsel.

I slike tilfeller er det jordmødre og sykepleiere som er sammen med barnet frem til hjertet slutter å slå, slik at det ikke dør alene.

– Det er en fryktelig belastning.

Vil styrke «jenter og familier»

Slike opplevelser krever profesjonell bearbeiding i ettertid, forklarer hun.

Høiskar etterlyser at hennes faggruppe blir hørt av regjeringen.

– Vi må hjelpe og styrke jenter og familier slik at flere vil få lyst til å bære fram barnet. Dét burde være fokuset.

– Hvordan skal det gjøres?

– Det må skje en holdningsendring i befolkningen, tror Høiskar.

Hun mener at nedgangen i antallet kristne fører til et mer kynisk samfunn.

– Når man ser på barnet som noe man kan velge bort, da har vi mistet en viktig verdi i vårt samfunn.

Restriktiv lov = få aborter?

I Europa har de fleste land selvbestemt abort frem til uke 12. Antallet aborter er imidlertid ikke styrt av lovgivningen, slik Dagen har tidligere skrevet om.

Restriktiv abortlovgivning betyr for eksempel ikke at det blir færre aborter.

– Betyr dette at det er likegyldig hvilken lov et land har? spurte Dagen den kristne organisasjonen Menneskeverd for et snaut år siden.

– Vi vil ikke si det, for vi mener at et foster har krav på juridisk rettsvern og vil jobbe for det. Samtidig er det viktig å jobbe abortforebyggende fra ulike vinkler, også fra et kvinnehelseperspektiv. Å legge til rette for flere senaborter uten retten til samtale og oppfølging er etter vårt syn ikke god kvinnehelse, svarte daværende informasjonsleder i Menneskeverd, Kristin Rudstaden.

Moderat forslag, mener Vestre

Dagen møtte helseminister Jan Christian Vestre da han la frem lovforslaget.

– Punktet for lovlig, selvbestemt abort og tidspunktet der leger kan gjennomføre trygge premature fødsler, tar et skritt nærmere ved dette forslaget. De to grensene ligger nå bare noen uker fra hverandre. Hvordan ser helseministeren på dette dilemmaet i lys av forslaget om utvidelse av grensen for selvbestemt abort?

– I Norge er det gjengs oppfatning at fosteret er levedyktig fra uke 22. Jeg mener 18-ukersgrensen er moderat. Uansett skjer de aller fleste aborter i Norge før uke 12. Det er ikke noe som tyder på at vi får flere aborter ved å utvide grensen for selvbestemt abort, svarte Vestre.