Journalist gikk undercover hos norsk sjelesørger. – En grov krenkelse
I fire timer fikk «Josef» sjelesorg fra en norsk sjelesørger for å få hjelp til å håndtere homofile følelser. Så viste det seg at «Josef» var journalist i en av Sveriges største aviser.
Før sommeren kontaktet en mann den norske, kristne organisasjonen Til Helhet.
Mannen er svensk, og presenterer seg som «Josef». I Til Helhet kommer han i kontakt med en sjelesørger som jobber for organisasjonen på frivillig basis.
Til Helhet omtaler seg som et tverrkirkelig forum for seksualitet. De tilbyr blant annet samtaler til mennesker med uønsket tiltrekning til samme kjønn.
Utleverende og følelsesladd samtale
«Josef» vil ha hjelp til å bli omvendt fra homofili. Sjelesørgeren i Til Helhet gjør det klart at han ikke gi noen garanti om forandring, men han kan tilby en trygg plass der det er mulig å snakke om disse følelsene.
Sjelesørgeren og «Josef» har sjelesorg over telefonen i til sammen fire timer fordelt på to samtaler.
Den svenske mannen går dypt inn i sine erfaringer i det som beskrives som en følelsesladd og utleverende samtale.
Kort tid etterpå kommer en ny henvendelse til Til Helhet. E-posten er fra samme person, men denne gangen er den signert Adrian Sadikovic, som ber Til Helhet svare på spørsmål til saken.
Sadikovic er journalist i Dagens Nyheter, en av Sverige største aviser. Han kontaktet Til Helhet med det falske navnet «Josef» i et forsøk på å avdekke hvordan konverteringsterapi foregår.
– En krenkelse
For sjelesørgeren kom avsløringen som et sjokk. Til Dagen beskriver han opplevelsen som et overgrep av en journalist.
Sjelesørgeren ønsker ikke å stå fram i Dagen, men han har gitt styreleder i Til Helhet, Ole Gramstad Jensen, tillatelse å uttale seg på hans vegne.
– Han opplever dette som en grov krenkelse, og det er det også. Sjelesorgrommet er et rom der både den som utøver sjelesorgen og den som får sjelesorgen er sårbare. Når noen bruker en fiktiv fortelling i sjelesorgen er det et misbruk av et tillitsforhold, sier Gramstad Jensen til Dagen.
Episoden har vært belastende for sjelesørgeren i ettertid, opplyser Gramstad Jensen.
– Relasjonen som oppstår mellom en sjelesørger og en konfident er profesjonell, men det er et rom der man deler fortrolighet. Når den fortroligheten blir brutt, så reagerer man på samme måte som man kan reagere i enhver annen situasjon hvor tillit brytes. Dette har gått tungt inn på ham.
Gramstad Jensen beskriver at sjelesørgeren satt igjen etter samtalene med mange spørsmål, uten å vite om deler av samtalene var sannferdig, eller om journalisten drev rent skuespill.
– Alt kunne kommet fram i et intervju
I artikkelen som ble publisert i juli forteller Dagens Nyheter om samtalene med Til Helhet. Der kommer det fram at sjelesørgeren mener hendelser i «Josefs» barndom kan ha forårsaket hans homoseksualitet, og disse må «Josef» forstå for å komme videre.
Gramstad Jensen har lest artikkelen, og mener at Dagens Nyheter ikke har avdekket mer enn de kunne fått gjennom et vanlig intervju.
– De lager en sak som om dette er noe mystisk som foregår i hemmelighet. Alt det de skriver om Til Helhet kunne de også fått fram i en intervjusituasjon.
– Står du inne for alt de skriver i saken?
– Alt dette kunne de fått fram med helt vanlig dialog.
Publiserte detaljer fra samtalegruppe
«Josef» ble også invitert inn i en samtalegruppe hos Til Helhet i Oslo. Dagens Nyheter har valgt å gjengi detaljer om livssituasjonen til enkelte i av medlemmene i samtalegruppen.
– Disse samtalegruppene er noe av det mest intime i vår kontekst. Det er mennesker som kommer sammen for å betro seg og dele liv med andre. At journalisten i det hele tatt berører dette viser en grunnleggende mangel på integritet. Jeg reagerer sterkt på dette, sier Gramstad Jensen.
Vil vurdere rettslige skritt
Til Helhet-lederen, som også er advokat, vil vurdere drastiske steg dersom de opplever lignende episoder i fremtiden.
– Den neste journalisten som prøver seg på noe sånt vil måtte påregne seg en rettslig respons.
– Dere gjør dere klar for å gå til sak?
– I dette tilfellet har man gått i nærheten av å krenke privatlivet på en slik måte at det kan utløse et rettslig ansvar. Vi ønsker ikke at det skal fremstå som at det vi gjør ikke tåler dagens lys, men når vi opplever at det mest private av alle rom angripes på denne måten, da må vi beskytte det.
Han opplyser at det i dette tilfellet ikke er avklart hvorvidt de vil ta juridiske grep, men at dette vil bli drøftet i styret.
– Journalister lever av åpenhet
Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, opplyser at det er svært strenge krav til at både norsk og svensk presse skal kunne benytte skjult identitet som journalistisk metode.
– Det skal bare skal brukes når det er umulig ved vanlige, åpne journalistiske arbeidsmetoder å få visshet for – og dokumentasjon av forhold av åpenbar samfunnsmessig betydning. Man har understreket at det skal ikke være den enkleste, men den eneste metoden.
Han mener det er avgjørende for pressens tillit at man er svært restriktiv med slike metoder.
– Journalister lever av åpenhet. Derfor skal det veldig mye til før man kan bruke falsk identitet.
I den norske Vær varsom-plakaten, som er det presseetiske regelverket norske aviser forholder seg til, heter det: «skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»
De svenske presseetiske retningslinjene har en tilsvarende formulering.
Stiller seg tvilende til metoden
Kokkvold mener det er vanskelig å se at Dagens Nyheter har avdekket forhold i denne saken som ikke allerede er kjent.
– Vi vet at dette (konverteringsterapi, journ.anm.) foregår, og det er derfor regjeringen har foreslått å forby det. Det kan vel knapt sies å være avdekket noen vesentlige opplysninger av stor samfunnsmessig interesse her, sier Kokkvold til Dagen.
Han viser til Til Helhets argumentasjon om at sjelesørgeren gjør seg sårbar i en slik samtale.
– Jeg tviler personlig på at dette er forhold som uten videre kan sies å tilfredsstille kravet for bruk av falsk identitet.
Han legger til at han tror det er et tema som ville kunne skape debatt innad i Mediernas Etiknämnd. Det tilsvarer norske Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Journalisten svarer: – Skjult identitet var helt avgjørende
Artikkelen var en del av et prosjekt der både svenske menigheter og internasjonale organisasjoner som mistenkes å drive konverteringsterapi, ble kontaktet av «Josef».
Vårt Land har tidligere omtalt at «Josef» kontaktet den svenske Hillsong-kirken, hvor han skal ha blitt tilbudt forbønn for å omvendes fra homofili.
Journalisten som opptrådte som «Josef», Adrian Sadikovic, forteller i en e-post til Dagen at de er svært restriktive med å benytte skjult identitet som metode.
– I dette prosjektet vurderte vi at det var helt avgjørende for å komme inn i svenske forsamlinger og internasjonale aktører for å granske hvordan de bedriver og forsvarer såkalte omvendelsesforsøk av LHBT-personer. Vi vurderer det som at vi ikke hadde fått den samme informasjonen om vi hadde kontaktet dem som Dagens Nyheter. Det er noe blant annet representanter for svenske religiøse forsamlinger har fortalt oss.
– Gramstad Jensen mener at alt dere skriver i artikkelen kunne dere også funnet ut gjennom et helt vanlig intervju. Er du enig i det?
– Det kan man aldri vite sikkert på forhånd. Dagens Nyheter ble for eksempel invitert til å komme til Norge, og vi har fått informasjon om Til Helhets arbeid som vi bedømmer at vi ikke ellers ville fått.
– Forstår at det er krevende å bli gransket
Han bekrefter at han hadde en lang og ærlig samtale med den norske sjelesørgeren.
– Vi bestemte oss i forkant av prosjektet at jeg skulle ta utgangspunkt i mitt eget liv og mine egne erfaring i så stor grad som mulig. Noen detaljer ble endret, for eksempel navn, yrke og motiv.
Han er ikke enig i kritikken av at avisen valgte å publisere opplysninger om deltakerne i samtalegruppen, og presiserer at ingen navn, bosteder eller alder ble avslørt.
– Det eneste vi har fortalt er eksempler der medlemmene i gruppen opplyses å ha blitt «omvendt», skriver Sadikovic.
– Sjelesørgeren forteller at episoden har vært en belastning, og beskriver det som et overgrep. Kan du forstå hans opplevelse?
– Ja, vi kan forstå at det er krevende å bli gransket. Men vi ville undersøke hvordan svenske religiøse forsamlinger og internasjonale organisasjoner jobber med såkalte omvendelsesforsøk av LHBT-personer. Det mener vi har stor allmennyttig interesse.