Journalist ser lysere på pietismen etter å ha omarbeidet Hauge-biografi

«Mannen som vekket Norge» var undertittelen på biografien som kom i 1996.

– Jeg har hatt en liten drøm om å gjøre den på nytt. Den første ble mye lest, og jeg har fått mange tilbakemeldinger på den, forteller Kullerud til Dagen.

Flere sider ved Hauges liv og betydning ser han i et litt annet lys nå enn han gjorde den gang.

Den erfarne journalisten har jobbet i blant annet NRK og Dagbladet. Han har også skrevet en rekke bøker, blant annet om teologiprofessor Ole Hallesby, Det norske bibelselskap, Kirkens Bymisjon og Dagen.

Arrestert ti ganger

Den første utgaven av Kulleruds Hauge-biografi kom da det var 200 år siden bondesønnen hadde sin gudserfaring på jordet i Tune. Den fant sted mens han sang på salmen «Jesus din søte forening å smake».

Det ble starten på åtte år med intens omreisende virksomhet som forkynner og gründer. I denne perioden ble han arrestert ti ganger for brudd på konventikkelplakaten og løsgjengeri. Hauge ble fengslet i 1804 og slapp fri først i 1814.

Kullerud mener Hauges virksomhet ga grunnlag for å kalle ham «den første moderne nordmann». Men da han kom med boken, opplevde han at Hauge ikke var gjenstand for oppmerksomheten han fortjener.

– Hvordan har interessen Hauge har utviklet seg siden du ga ut biografien første gang?

– Jeg synes den har vært økende i alle år etterpå, sier Kullerud.

Økende interesse

De siste tiårene er det startet flere skoler og bedrifter som bærer Hauges navn. Det er også kommet flere nye bøker om Hauge og bevegelsen han skapte. «Haugianerne. Enevelde og undergrunn.» av Trygve Riiser Gundersen fra 2022 er blitt en bestselger og har fått Brageprisen.

– Hvordan fortolker du at interessen har økt?

– Fortellingen om Hauge er jo ytre sett veldig spennende. Han levde et dramatisk liv som var meningsmettet.

Kullerud mener Hauge også satte helt grunnleggende verdier på dagsordenen.

– Det går på muligheten til å tenke og vurdere selv, til å velge samfunnsverdier og fellesverdier. I sin konsekvensens fordret hans virksomhet ytringsfrihet og trosfrihet. Vi skimter fremtidens demokratiske tenkning.

Hjulpet av plastikkposer

Den nye biografien er både sterkt revidert og utvidet.

– Jeg kunne ikke gitt ut den forrige i dag. Den gangen hadde jeg bare en litteraturliste bak. Da var det vanlig å gi ut journalistiske biografier på den måten. I dag er det helt andre krav, sier forfatteren.

Nyutgivelsen er utstyrt med referanser og noteapparat. Samtidig understreker han at boken fortsatt er en fortelling mer enn en fagbok.

– Heldigvis fant jeg noen plastikkposer på loftet der jeg hadde alle notatene fra Hauges samlede verker, forteller han.

Disse er mer utførlig sitert enn de var i førsteutgaven.

Går i rette med seg selv

Den nye utgaven av boken bærer preg av betydelige endringer i det norske samfunnet siden 1996.

– Det kirkelige og religiøse bildet er helt annerledes. Der går jeg faktisk litt i rette med meg selv.

Kullerud viser til at Den norske kirke bare tre år før hadde fått sin første kvinnelige biskop. Og den samtalen om kirkelig aksept av homofili var godt i gang.

I ettertid ser forfatteren at han den gangen skrev Hauge inn i utviklingen av en mer liberal kristendomsforståelse.

– Det var en underliggende polemikk mot den kristne overleveringen av Hauge til da, som var mye preget av Anton Chr. Bangs biografi fra 1874. Den skrev Hauge inn i den da fremvoksende indremisjonsbevegelsen, slik at han ble en indremisjonsmann.

Omtalte motstandere som fiender

– Hva ser du annerledes nå?

– Jeg ser at jeg gjorde et tilsvarende grep som Bang, ved at jeg fikk ham til å passe bedre inn i den nye, radikale kirken. Men det mener jeg også var naturlig. Jeg vektla ting som ikke var blitt vektlagt tidligere. Hauges kvinnesyn, for eksempel, var blitt fortiet. Og Hauge var blitt fremstilt som en mye mer from mann enn han egentlig var, sier Kullerud.

Han viser til Hauges egne utsagn om at han i den tidlige fasen av sin forkynnergjerning ikke bare var drevet av en brennende kjærlighet til sine medmennesker. Han skrev også i skarpe ordelag mot prestene som ikke gjorde etter det de lærte.

– Overfor disse var han drevet av vrede den første konsolideringsperioden av bevegelsen, ble alle motstandere omtalt som fiender, sier han.

Ikke bare mørkemenn

Kullerud synes det har vært en tendens i Norge til å se på pietisme og opplysningstid som motsetninger.

– De blir ofte fremstilt som lys og mørke, men det er ikke riktig.

Han mener tvert imot at det er et slektskap mellom økt vekt på den personlige tro og større åpning for rasjonelle teorier.

– Mange har vært for opphengt i at pietister bare er blitt forstått som mørkemenn. Det blir helt feil.

Inviterte kritiker på middag

Kullerud synes også det er interessant å se Hauge var dynamisk som person. Fra 1807 og framover mener han å spore en større anerkjennelse hos prester og andre i embetsstanden som så positive resultater av innsatsen hans. «Nu taler gjerningene», skrev Hauge.

– I fengselstiden møter han stadig større velvilje i samfunnet. Han møter også en utstrakt humanitet også fra folk som ikke er med i bevegelsen hans, konstaterer Kullerud.

Han mener det gjør Hauge mildere stemt mot mennesker som ikke uten videre er på hans linje. En av dem er presten Fredrik Smith.

– Han ble bedt hjem til Hauge på middag, forteller Kullerud.