– Journalister vet for lite om religion

– Vi ser at lytterne er opptatt av verdier, og derfor utvider vi sendingene. Det blir et større program og flere journalister, sier Myrtveit.

Hun mener absolutt det er et behov for journalistikk på livssynsfeltet, til tross for at de færreste Akersgate-journalistene er dypt troende.

– Verdibørsen stiller vanlige journalistiske spørsmål til mennesker som kanskje ikke er så vant til å få det. Vi skal være et fag­program på et felt der det er mye fordommer.

Det er tolv år siden hun begynte i Verdibørsen, etter å først å ha jobbet i «Ungdommens radio­avis» og «Sånn er livet».

Da var programmet preget av journalister med kristen bakgrunn, ikke ulikt profilen til de ansatte i kristne medier som Vårt Land og Dagen. Myrtveit hadde derimot tråkket opp sin tidlige journalistkarriere i Radio Orakel, kvinneradioen som ble sendt fra fjerde etasje i Blitzhuset.

– Feminist har jeg alltid vært. Det var artig og lærerikt å jobbe der.

LYTT til radio: Programmene fra Verdibørsen kan du høre når som helst - bare klikk her

Må tåle kritiske spørsmål

I tillegg til radiohuset har Myrtveit blant annet studert religionshistorie og karakteriserer seg som «halvstudert røver». Myrtveit har alltid vært opptatt av litteratur, historie og religion. Som journalist i «Verdibørsen» har hun vært opptatt av at alle representanter for trosretninger, livssyn og filosofiske anskuelser må tåle kritiske spørsmål. Ikke bare kristne.

– De som jobbet her før hadde bakgrunn fra kristne miljøer, de kunne veldig mye om kirken og lagde god og kritisk journalistikk om kristne miljøer. Andre livssyn er det mitt inntrykk at i større grad ble skildret, man spurte de om hvordan de feiret jul, hvor de dro på pilgrimsreise, men de fikk ikke kritiske spørsmål.

Gjennom årene i Verdibørsen har hun også sett debattklimaet endre seg. I dag er det mer legitimt å stille spørsmål ved andre trosretninger.

– Aase Cathrine Myrtveit registrerer også at hennes journalist-kolleger har blitt mer opptatt av tro og livssyn. Ofte ringer andre journalister henne og spør om råd om hvem de bør ta kontakt med eller snakke med.

– Før var vi helt alene. Folk ser nå at verden er i endring og at ting har en årsak. At naturen blir ødelagt skyldes natursynet vårt. Folkeforflytninger fører til at vi får nye religioner tett innpå oss.

Hvorfor, ikke hva

De store, teologiske stridsspørsmålene som preger kristen–pressen er hun imidlertid mindre interessert i. Hun spør heller om hvorfor enn hva.

– Det ville være mer interessant for oss å se hva de bibelske tekstene sier om homofili, enn hva kirken debatterer nå.

Det er ikke det eneste spørsmålet hun gjerne pirker borti.

– For eksempel under Muhammad-krisen synes jeg det var interessant å stille spørsmålet om hvorfor man er så opptatt av ham. Hva er det med Muhammad? Det samme når den katolske kirken i lang tid valgte å tie om overgrep. Hvorfor det?

Oppgjør

Nå tar hun et oppgjør med journalistkollegenes fordommer mot de troende og særlig mot Kristen–Norge.

– Det er mye fordommer også i mediene, kanskje særlig overfor de kristne. Når man møter andre religioner, er man mer klar over at man ikke kan så mye og blir litt mer ydmyk. Det er ikke uvanlig at kristne fremstilles som onde og at kristendommen har ført til mye vondt.

– Er det et problem at vi mangler kunnskap om vår egen religiøse arv?

– Jeg tror faktisk det kan være litt farlig og at kunnskapsløshet kan føre til fordommer. Det er et problem at folk sier helt gale og rare ting om kristendommen, mens man er mer forsiktig med å hevde noe om andre religioner.

Hun mener imidlertid at konservative kristne har fått en tydeligere stemme i det offentlige ordskiftet de siste årene.

– Nå er det sånn at hvis man for eksempel tar opp evolusjon, så hører du raskt fra kreasjonistene. Slik var det ikke før.

Objektiv

Selv forsøker Myrtveit så godt hun kan å leve opp til idealet om å være en objektiv journalist.

– Jeg får brev med anklager både om at jeg er dypt troende og at jeg er ateist.

Det er imidlertid sjelden hun får ubehagelige tilbakemeldinger eller negative reaksjoner.

– Jeg synes ikke det er farlig å drive med religionskritikk og ingen troende jeg har møtt synes det er galt å drive med det. Selv synes jeg det blir feil å si at den og den religionen er dum, men det er ikke galt å stille spørsmål ved religiøs praksis.

– Er det en grense for hvor mye journalistikk man kan drive på metafysiske spørsmål?

– Ja. På et eller annet tidspunkt må man bare slutte å stille spørsmål og akseptere at noe er et spørsmål om tro og personlig overbevisning.

LYTT til radio: Programmene fra Verdibørsen kan du høre når som helst - bare klikk her

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.