Journalister vet for lite om tro og livssyn
Et stort flertall av jounalister mener at deres politiske ståsted, livssyn og verdier påvirker det journalistiske arbeidet.
I årets medieundersøkelse går det fram at kun én av fire norske journalister bekjenner seg til en bestemt religion. Blant norske redaktører er tallet høyere. 36 prosent svarer ja på spørsmålet om de bekjenner seg til en bestemt religion.
I en fersk undersøkelse gjort blant 136 journalister i etablerte mediehus i Norge, svarer et stort flertall at deres verdensbilde påvirker det journalistiske arbeidet i noe eller større grad. 84 prosent svarer at det gir seg utslag i hvilke tema som vurderes som viktige. Videre mener journalistene at det er vinkling av saker og ordvalg som påvirkes mest av deres livssyn og verdier.
Annonse
Sekulærhumanister
Undersøkelsen er gjort av journalist Tone Dalhaug i forbindelse med en masteroppgave i «Global Journalism» ved NLA Høgskolen Gimlekollen. Hovedfunnene kan oppsummeres i fem punkter:
64 prosent mener at sekulærhumanisme best beskriver deres verdensbilde, mens 26 prosent svarer kristendommen.
88 prosent er for at likekjønnede par har rett til å gifte seg, mens bare fire prosent tror at livet unnfanges ved befruktning. Åtte prosent tror at livet starter når hjertet begynner å slå, mens majoriteten tror det begynner etter abortgrensen på 12 uker eller ved fødsel.
73 prosent er negative til å åpne opp for polygami og nesten 70 prosent mener at single bør ha rett til assistert befruktning. Nesten 70 prosent av journalistene mener at økningen av immigranter og flyktninger er en ressurs, samtidig som de ikke er blinde for utfordringene.
Journalistene ser et behov for mer kunnskap om religion. Av fire emner i undersøkelsen var det dekningen av tema tro og livssyn de var minst fornøyde med i sine mediehus.
84 prosent svarer at deres politiske ståsted, livssyn og verdier påvirker hvilke tema som vurderes som viktige. Videre mener journalistene at det er vinkling av sak og ordvalg som påvirkes mest av deres verdensbilde.
24 prosent tror at mer åpenhet kan øke tilliten og troverdigheten til mediene.
Annonse
– Ta på alvor
Tone Dalhaug synes det er interessant at så mange av journalistene svarer at de påvirker samfunnet med basis i eget ståsted.
– Dette må nyhetsmediene ta på alvor, sier hun.
I utgangspunktet mener hun det burde være uinteressant hva journalister tror og hvilket livssyn de har, fordi man jobber etter idealer der eget ståsted ikke skal påvirke journalistikken.
– Men vi har sett over tid at norske journalister stemmer veldig til venstre i politikken, og da er det interessant å undersøke nærmere hva det betyr. Det blir enda mer interessant hvis man finner ut at de som setter den daglige nyhetsagendaen er en forholdsvis homogen gruppe også når det gjelder livssyn og verdier.
– Hva var bakgrunnen for at du gjennomførte undersøkelsen?
– Det skyldes vel en undring over at dette ikke har vært gjort før. Vi vet mye om politisk farge blant journalister, men politikken har jo innhold, og man har meninger og verdier.
I forbindelse med medieundersøkelsen intervjuet Dagen tidligere sjefredaktør i VG, Torry Pedersen, og sjefredaktør i Aftenbladet, Lars Helle. Begge ønsket seg mer religionsjournalistikk.
Annonse
– Som alt annet hvor det er underskudd av kompetanse og kontakt med miljøene, blir dekningen mer utenfra og inn, enn hvis man virkelig er inne i miljøet, sa Pedersen. Ifølge den tidligere VG-redaktøren er det særlig ett felt som er underdekket i norske medier: den enorme veksten av katolikker i Norge, som følge av innvandring.
Ubalansert dekning
Dalhaug peker på at det tidvis har vært mye kritikk mot ubalansert dekning i media og nevner konkret dekningen av det siste presidentvalget i USA.
– I etterkant har mange journalister spurt seg hva de ikke så eller forsto. Det vekket en nysgjerrighet i meg for hva som påvirker journalistikken, spesielt det som handler om livssyn, verdensbilde og verdier.
– Hva tenker du om at 73 prosent svarer at det er noe eller stort behov for mer kunnskap om religion i norske mediehus?
– Det viser at det er en høy bevissthet om mangelfull kunnskap på feltet. Jeg antar at dette kan ha en sammenheng med økt innvandring og behovet for å forstå religionens betydning for samfunn og individ.
– Hvilke konsekvenser får det for journalistikken at journalistene representerer et lite mangfold av livssyn?
– Mitt korte svar på det er at vi står i fare for å miste ulike perspektiver og historier i nyhetsbildet. I tillegg er det stemmer som kanskje ikke blir hørt. Hva defineres som innenfor eller utenfor, ekstremt eller ikke ekstremt, kan påvirkes av eget ståsted.
