Jubler for Malala

– Jeg er veldig glad og lykkelig for at hun fikk fredsprisen. Det vil være med å løfte opp hele Pakistan, og ikke minst at barn for skolegang. Dessuten vil det medføre at pakistanske kvinner får en verdighet, sier Reidun Kristoffersen til Dagen.

Besøk i Pakistan

Hun er med i menigheten Kristen Tjeneste i Stavanger, og de støtter skolegang for barn i Pakistan. To ganger i året er Kristoffersen i landet. Nylig kom hun hjem etter nok en tur. Her fikk hun igjen oppleve hvor viktig skolearbeidet er blant pakistanske barn.

Det er organisasjonen Woman School som står for den daglige driften av skolene under ledelse av Josna Azim, og de har hatt opptil 40 kristne skoler rundt i landet. Disse drives i fattige strøk der regjeringen ikke har noen skoler for barna. Nordisk Humanitærhjelp har bidratt til finansieringen, sammen med Kristen Tjeneste.

– Jeg føler nesten at fredsprisen også er litt til oss, smiler Reidun Kristoffersen. Hun driver til daglig Bok & Media-butikken i Sandnes.

Hjelper familien

– Hvorfor brenner du for at pakistanske barn skal få skolegang?

– Hvis et barn i et hjem lærer å lese og skrive, så kan vedkommende være en hjelp for hele familien sin. Det er mange gode frukter ut av skolearbeidet. Vi ser blant annet at det fører til at de unge kan utdanne seg videre, og blir både journalister, lærere og leger, svarer Kristoffersen.

– Det er flott for oss å få være med i dette arbeidet. Selv om skolene er kristne, er det også mange muslimer som kommer hit, legger Reidun Kristoffersen til.

Overlevde attentat

Fredsprisvinner Malala Yousafzai var ikke mer enn tolv år gammel da hun startet sin uredde kamp for pakistanske jenters rett til skolegang. Som 14-åring ble hun tildelt Pakistans første fredspris. I dag får hun Nobels fredspris, 17 år gammel, sammen med Kailash Satyarthi fra India.

Yousafzai ble kjent som utdanningsforkjemperen som overlevde et Taliban-attentat og var allerede i 2013 manges favoritt til å motta Nobels fredspris. Da hun besøkte kronprinsfamilien på Skaugum i juni i år, delte hun sine tanker om en fredspristildeling med NTB:

– Jeg bør ikke få fredsprisen akkurat nå, for det er litt for tidlig. Men når jeg ser at jeg har bygd hundrevis av skoler, og tusenvis av barn er på skolen og får utdanning av god kvalitet – når jeg har nådd mitt mål – da fortjener jeg det.

Brente skolene

Yousafzai ble født inn i en pasjtunsk, sunnimuslimsk familie i Mingora, en by omkranset av høye fjell i Swat-dalen nord i Pakistan, i 1997. Faren, en poet og skolelærer, tok tidlig ansvar for utdanningen hennes og lærte henne å stå opp mot urett.

I 2007 rykket Taliban inn i dalen. De neste årene var fylt av krig og uro, og Malala opplevde hvordan Taliban systematisk ødela og brente ned jenteskolene i området.

I 2009 begynte hun å skrive om sin tunge hverdag under Taliban i blogginnlegg på BBC, under psevdonymet Gul Makai, navnet til en pasjtunsk heltinne. Hun ble advart av Taliban, som krevde slutt på kritikken, men Malala lot seg ikke stanse.

Eneste stemme

I 2011 mottok hun Pakistans første fredspris og ble nominert til den internasjonale barnefredsprisen av Kids Rights Foundation.

Livet til det som nå er historiens yngste fredsprisvinner tok en brå vending i oktober 2012. Da gikk tungt væpnede talibankrigere til angrep idet hun skulle ta bussen til skolen og skjøt den spinkle 15-åringen i hodet. Malala skulle straffes for sin standhaftige kamp for at jenter i det sterkt konservative stammeområdet i Pakistan skulle få gå på skolen.

Skuddene mot hodet hennes fikk helt motsatt effekt: Plutselig nådde hennes kamp nyhetsoverskriftene i hver avkrok av verden.

Barns rettigheter

Den andre fredsprisvinneren, Kailash Satyarthi (60) fra India, har reddet titusenvis av barn fra hardt arbeid og bidratt til den internasjonale kampen for barns rettigheter.

I 1980 startet han organisasjonen Bachpan Bachao Andolan, som har hjulpet barn ut av slavelignende forhold i fabrikker innen teppe- og klesindustrien, og inn i utdanning og et nytt liv.

Barna er ofte blitt satt i arbeid etter at familien deres har tatt opp lån. Men familiene er ofte ikke i stand til å betale lånet tilbake, og dermed blir barna solgt videre.

Elektroingeniør

Satyarthi, som opprinnelig er elektroingeniør, har vært opptatt av barns rettigheter helt siden han selv var liten. Men han innså etter hvert at han måtte samle flere krefter om han skulle få gjort noe med problemet.

– Jeg visste helt fra starten av at barnearbeid ikke er et teknisk eller juridisk spørsmål, ei heller bare et økonomisk spørsmål. Det er en kombinasjon av flere ting, sa han i et intervju med Wall Street Journal i 2011.