Jubler for utviklingsminister

Under pressekonferansen etter at regjeringen var presentert, sa statsminister Erna Solberg (H) følgende om den nye ministerposten, som Høyres Nikolai Astrup skal bekle.

– Jeg er glad for at Nikolai Astrup har sagt ja til å ta på seg denne oppgaven. Jeg kjenner hans arbeidskapasitet og jeg vet han vil være en drivkraft for å sette disse temaene på dagsorden, både hjemme og internasjonalt.

I tillegg til at Astrup blir utviklingsminister, har Venstre fått tre statsrådsposter. Åse Michaelsen (Frp) ble presentert som eldreminister. Det vil også bli noen interne rokeringer, ifølge ulike medier.

– Endelig! Dette har vi store forventninger til, utbryter Elizabeth Laura Walmann, fungerende generalsekretær i Digni. Digni er en paraplyorganisasjon for en rekke kristne bistandsorganisasjoner.

Helland tror Astrup vil bli en god statsråd.

– Han er kunnskapsrik og slagkraftig. Han er ikke noe talerør for frivillige organisasjoner, så vi skal få noe å bryne oss på med ham, men det er fint. Jeg håper han vil prioritere bistandspenger klokt og fornuftig, med de fattiges, og ikke Norges, interesser i førersetet, sier hun.

En egen minister

KrF, Venstre og bistandsorganisasjonene har etterlyst en egen bistands- og utviklingsminister siden statsrådsposten ble fjernet i 2013.

Senest forrige uke signerte 52 organisasjoner et opprop om å få tilbake en utviklingsminister.

– Den er viktig fordi det er en stor portefølje med mye penger i, som må forvaltes skikkelig, sier Helland.

– Å få en egen utviklingsminister anerkjenner det faktum at Norge har påvirkningskraft globalt sett. Vi må ha en slagkraftig person med beslutningsmyndighet. En statssekretær får ikke nødvendigvis plass ved regjeringsbordet i internasjonale prosesser der de store beslutninger tas. Da må man han en minister, sier hun.

KrF-leder Knut Arild Hareide stemmer i:

– Verden har to store utfordringer, klimaendringene og fattigdomsbekjempelse. Begge disse områdene fortjener en egen statsråd, sier han til NTB.

Stortingets rikeste

Astrup er utdannet statsviter og kommer fra vervet som leder for finanskomiteen på Stortinget, og har tidligere sittet i energi- og miljøkomiteen, og transport- og kommunikasjonskomiteen.

I 2016 var han med på å legge fram utkast til Høyres nye partiprogram. På bistandsfeltet tok han til orde for å fokusere på jenters utdanning, helse, rent ann kl, klima, fornybar energi og næringsutviklings i sør, ifølge Bistandsaktuelt.

Høyre-politikeren er Stortingets rikeste. I 2016 hadde han en formue på 337 millioner kroner, en inntekt på 6 millioner kroner, og betalte 4,8 millioner kroner i skatt, ifølge skattelistene gjengitt av Aftenposten.

Faren, Eivind Astrups, står bak familie- og investeringsselsskapet Pactum. Eierskap på nesten 25 prosent i denne bedriften har sørget for sønnens solide formue.

Helland mener det er en «avsporing» å snakke om Astrups formue.

– Utvikling er ikke veldedighet. Det handler ikke om at rike skal gi fra seg penger, og så skjer alt automatisk. Det er en gammeldags og moralistisk oppfatning som ikke er relevant for jobben han skal gjøre som minister. Astrups oppgave er å ha en rettferdig politikk for utviklingslandene. Hvor mye penger han har i banken, blekner mot beslutningene han kan ta som kan utløse milliarder for utviklingslandene, sier generalsekretæren.

– Gammeldags

Norge fikk for første gang en bistandsminister med eget departement i 1983 under Willoch-regjeringen. Siden har alle norske regjeringer hatt en bistandsminister som del av utenriksdepartementet, med unntak av Solberg 1-regjeringen 2013-2017.

– Gammeldags tenkning, var reaksjonen fra Høyre da det kristne bistandsmiljøet sommeren 2016 etterlyste en egen utviklingsminister i regjeringen.

– Jeg tror det gagner utviklingen i fattigere land at de ser bistanden i et bredere perspektiv, uttalte Øystein Hallaraker, daværende nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, til Dagen.

Tidligere utenriksminister Børge Brende (H) har fått kritikk for å forsømme bistandsdelen av sin portefølje.

– Det har vært en mangel på tilgjengelighet, og en følelse av at man blander sammen ulike områder som potensielt kan komme i konflikt med hverandre. Norsk sikkerhetspolitikk settes opp mot fattigdom og bistand, sier Walmann i Digni.

Snevrere debatt

– Hvordan har dere savnet en utviklingsminister de siste fire årene, Helland?

– Vi merker at debatten rundt bistand og utvikling har blitt snevrere. Det har blitt mindre rom for å diskutere hva som er god bistand. Vårt inntrykk er at det er blitt mer og mer snakk om å bruke bistandspengene som middel for å fremme norske interesser. Det kan være helt greit, men på vesentlige felt er det stort sprik i hva som er i norsk interesse og hva som er i utviklingslandenes interesse. Det gjelder for eksempel på handel og våpeneksport, saker som strekker seg forbi bruken av bistandspenger og handler om utvikling, sier Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

– Har du vært borti Astrup tidligere?

– Ikke når det gjelder utvikling, men han har god kunnskap om klima og energi. Han er en oppegående fyr. Det lover godt, fordi utviklingsfeltet er komplekst. Man trenger ikke nødvendigvis en som kan bistand, men en som har forståelse for samfunnsutviklingen, sier Helland.

Skatte-utfordring

Hun understreker at tittelen bør være utviklingsminister, og ikke bistandsminister, fordi utvikling omfatter mye mer enn bare bistandspenger.

– Hva håper dere Astrup skal sette i gang med?

– Han bør se på skattefeltet. Vi må få plass et internasjonalt rammeverk for beskatning som hindrer skatteunndragelse. Skattepenger må legges igjen i landene der ressursene hentes ut fra. Det vil kunne gi enorme pengesummer som i dag forsvinner ut av fattige land, og bistandsoverføringene blekner i forhold. Vi er generelt glad for det regjeringsplattformen sier om dette, sier Helland.

Elizabeth Walmann i Digni utfordrer statsråden til å jobbe mer for å bekjempe fattigdom, og sikre et skille mellom norske interesser og utviklingslandenes interesser.

– Det er viktig for å kunne nå bærekraftsmålene innen 2030.

Videre oppfordrer Walmann Astrup til å se på byråkratiseringen av bistanden som hun mener er gjort den siste perioden.

– Bistanden bør effektiviseres, men ikke byråkratiseres. Vi må sikre at bistanden kommer dit den skal på en effektiv måte, men den må ikke drukne i byråkrati i et forsøk på å måle alt. Det gjelder hele kjeden, fra norske organisasjoner til ute i felten, sier Walmann.