Jubler over å kunne fryse ned ubefruktede egg
Ingvild Therese Berentsen fikk kjeft på Facebook da hun jublet over at hun som singel 33-åring nå har muligheten til å fryse ned egg.
– Det har ikke blitt barn på meg ennå, sier Ingvild Therese Berentsen.
Spesialpedagogen fra Bergen er 33 år og har ikke funnet drømmemannen. Det haster egentlig ikke for henne heller.
Annonse
Men hun begynner å kjenne på alvoret i at eggene hun bærer på får dårligere kvalitet for hvert år som går.
Selv om den tidligere KrF-politikeren er kritisk til å innføre tidlig ultralyd, til alle gravide, jublet hun da Frp, SV og Ap forrige uke slo fast at de vil la alle kvinner fryse ned ubefruktede egg - men mot at man betaler selv.
Kjeft på Facebook
På Facebook skrev Berentsen:
«Endelig kan jeg som singel 33 åring uten barn få lov å fryse ned mine egne egg uten medisinsk grunnlag! Skulle pent bare mangle. Min kropp, mine penger og min fremtid!»
Etter å ha engasjert seg om saken i sosiale medier har hun fått høre at hun burde skamme seg og at hun er egoistisk.
– Men jeg har ikke sagt at jeg vil ha barn alene, jeg vil gjerne ha en partner. Folk klarer ikke holde tunga beint i munnen, sier Berentsen.
– Vanskelig å snakke om
Annonse
Hun har ikke umiddelbare planer om å fryse ned egg, fordi det ikke har vært en mulighet til nå.
– Men jeg ser ikke bort fra at jeg gjør det om for eksempel to år, dersom jeg fremdeles er singel.
I så fall har hun ikke tenkt å selge eller donere egne egg, selv om hun er positiv til eggdonasjon generelt.
– Jeg ville brukt det til å bli gravid selv. Jeg kjenner til kvinner som har gått på byen og bevisst prøvd å bli gravid uten fyrens tillatelse eller visshet i ettertid. Det er mange måter å gjøre ting på som ikke er regulert eller bra for andre enn for hun som ønsker seg barn, sier hun.
Vanskelig å snakke om
Berentsen tror det kan være vanskelig å snakke om eggfrysing i «noen trakter av Norge». Selv har hun bakgrunn fra både frikirkelige og karismatiske sammenhenger.
– Særlig i kristne sammenhenger skal man ikke snakke om det. Du skal gifte deg og få barn, i den rekkefølgen, sier Berentsen.
Dyr prislapp
Annonse
I dag er nedfrysing av egg kun et tilbud til kvinner som skal gjennom medisinsk behandling som kan skade eggcellene, som kreftbehandling. Det er ikke lov av sosiale årsaker, noe Frp, SV og Ap har tenkt å gjøre lovlig fra 1. juli.
Berentsen synes det er uforståelig at regjeringen ikke har gått inn for det samme.
– Det kunne være en forsikring, rett og slett, tilfelle jeg skulle treffe noen om tre til fem år. Jeg føler at der er verken problematisk, uetisk eller ubibelsk å fryse ned egg til eget bruk, sier hun.
Tre av ti kvinner er enige
Likevel er det bare et mindretall av norske kvinner som kunne tenke seg det samme. Tre av ti kvinner mellom 20 og 29 år kunne tenke seg å fryse ned egne egg, ifølge en spørreundersøkelse i regi av NRK og Norstat i fjor.
Det er da også svært kostbart å gjøre for egen regning. NRK intervjuet en anonym kvinne midt i 30-årene som i fjor betalte 70.000 kroner for å fryse ned 14 egg i Sverige.
Bio-råd snur
Den store prislappen var også en del av argumentasjonen da Bioteknologirådets flertall sa nei til sosial eggfrysing i 2014. Tidligere rådsleder Kristin Halvorsen pekte på at samfunnet har prioritert å bruke penger på annen helsehjelp, og at egenbetaling kan skape et uønsket klasseskille.
Annonse
Forrige uke snudde imidlertid rådets flertall og sa ja til sosial eggfrysing fordi det «kan styrke kvinners selvbestemmelse og ytterligere kontroll over egen reproduksjon».
Forutsetningen er at «kvinnen får grundig og nøytral informasjon om tjenesten, inkludert medisinsk risiko og muligheten til å bli gravid ved hjelp av assistert befruktning».
– Vi understreker også at det er viktig at tilbudet er godt regulert for å unngå uheldig praksis – som kjøp og salg av kjønnsceller, sier rådsleder Ole Frithjof Norheim.
Fins etiske grunner?
Lege Morten Magelssen ved Senter for medisinsk etikk er blant mindretallet som peker på at tilbudet kan bidra til en «uønsket teknologisering av biologiske prosesser, og at graviditet i større grad blir sett på som noe som kan tilpasses, utsettes og nedprioriteres».
Mindretallet frykter også at unge kvinner skal bli utsatt for press fra arbeidsgiver til å utsette graviditeten.
– Fins det noen moralske argumenter mot å lagre egg?
– Det spørs hva man mener med moralske argumenter. Det er neppe noe «menneskeverds-argument» her, for ubefruktede egg er ikke personer i etisk forstand, sier Magelssen.
Annonse
Frykter mer press
En annen som er kritisk til sosial eggfrysing er Øyvind Håbrekke, faglig leder i den kristne tankesmien Skaperkraft, som i 2018 gav ut boka «Den liberale familien». Han viser til at ufrivillig barnløshet kan henge sammen med at man venter for lenge med å få barn.
– Egglagring er et skritt i feil retning når vi ønsker å få kvinner til å føde tidligere, sier Håbrekke.
Han er enig i at det er en fordel å fryse ned egg for å øke sjansen for å bli gravid i voksen alder, men han mener at summen av konsekvensene av en ordning med eggfrysing «ikke vil virke frigjørende for kvinner, men heller bidra til å legge et uheldig press på dem».
– Det kan oppstå situasjoner der arbeidsgivere tilbyr å dekke kostnadene eller å subsidiere eggfrysing for at kvinner skal få posisjoner og kunne klatre i hierarkiet.
Dilemma
Håbrekke peker også på at det med eggdonasjon kan bli stor etterspørsel etter egg, og er, som Magelssen, skeptisk til en «teknologisering av svangerskap og fødsel», en «fremmedgjøring av det som skulle være det mest naturlige som fins».
– De fleste finner seg en partner, etablerer seg og får barn. Det er en naturlig utvikling av voksenlivet.
Annonse
– Hva med dem som ikke finner seg partner?
– Ja, dilemmaet er jo at dette kan gi disse større mulighet for få drømmen oppfylt senere. Spørsmålet er hvordan vi skal vekte disse hensynene opp mot hverandre.
Avviser press
Berentsen mener at eggfrysing tar vekk presset fra mange kvinner.
– Vi trenger flere barn i Norge, og dette bidrar til det. Jeg forstår at noen kan se på det som en kjølig ting, men jeg ser det motsatt. Det handler ikke om å sette barnefødsel på vent, men at situasjonen er mer tilrettelagt når jeg er klar eller har muligheten. En form for forsikring, sier hun.
