Julie (20) hadde store forventninger til bibelskolen. Men ikke store nok

Utsikten mot sørlandsk skjærgård og horisonten i retning Danmark er spektakulær fra den romslige matsalen på Bibelskolen i Grimstad.

Men landets største bibelskole er nesten tom da Dagen er innom. De fleste av de 116 studentene er på reise. Bare fem andreårsstudenter spiser frokost.

– Jeg kommer ikke fra en kristen familie. Det var ingen som pekte meg i denne retningen, sier Julie Høgmo Madsen fra Karmøy.

Fundament for livet

Madsen har imidlertid to venninner som har gått på denne bibelskolen. De anbefalte den varmt.

– Jeg tenkte at det kunne gi meg et godt fundament for resten av livet, der jeg ble kjent med troen min, med meg selv og være med i et godt kristent fellesskap.

– Har det stått til forventningene?

– Det har overgått all forventning. Det har vært skikkelig, skikkelig bra, sier hun.

– Hva har vært bra?

– Egentlig alt. Jeg får så mye igjen av undervisningen. Jeg føler at jeg blir bedre kjent med Gud, hva jeg tror på og hva det betyr. Jeg har også fått mulighet til å vokse og utvikle meg og finne ut hva jeg har lyst til å bruke livet mitt på. Og så har jeg aldri vært i et så fint fellesskap. Vi kan snakke om livet og troen. Det blir hverdagen for oss.

Fjerde bror

Ole-Kristian Lippert (20) fra Drammen har tre brødre som har gått på skolen tidligere.

– Det lå litt i kortene at jeg skulle gå her også. Jeg var giret på et år hvor det ikke var studier og jeg kunne ha det gøy.

– Kom du hit bare for å ha det gøy?

– Nei, jeg ville også lære mer om troen.

Foran folkehøgskole

Elina Espeland (20) fra Stavanger har lenge tenkt at hun skulle gå på bibelskole.

– Det var litt tilfeldig at jeg havnet her. Det virket bra med internatskole, sier Espeland.

Trygve Sunnfjord Gjøen (20) fra Eikelandsosen vippet mellom folkehøgskole og bibelskole.

– Jeg ville ha mer av det kristne fellesskapet. Jeg kjente til det fra før etter at jeg gikk på internatskole på videregående, sier han.

Muligheten til å kombinere bibel og idrett var også fristende.

Påvirker livsvalg

Sammen med femtemann Mats Berge (22) fra Stavanger utgjør de bibelskoleteamet. Hovedoppgavene å rekruttere nye elever, besøke menigheter for å holde møter og være miljøarbeidere på skolen.

Koronasituasjonen har ført til at dette ikke har gått helt som planlagt.

– Har tiden på bibelskolen påvirket hva dere vil gjøre videre i livet?

– Jeg har lyst til å jobbe med mennesker og har vært innom tanken om å jobbe i kristen sammenheng, men har tenkt å bli psykolog og kanskje jobbe med sjelesorg, sier Julie Høgmo Madsen.

Elina Espeland har opplevd det betydningsfullt at de hver dag har «fokustid» der de bruker tid med Gud, enten de leser i Bibelen, lytter til musikk eller liknende.

– Det har mye å si for hverdagene mine. Jeg håper jeg ikke glemmer å gjøre det videre, sier hun.

– Jeg tenker at når vi skal ut av denne kristne boblen, så håper jeg, enten jeg står alene som kristen eller bare har en håndfull andre, at jeg kan være et godt forbilde og medmenneske, og bidra til å skape et godt samfunn, sier Ole-Kristian Lippert.

Drømmejobben

Inne i korridor på den andre siden av hovedinngangen har konstituert rektor Marit Elisabeth Berling kontor med den samme utsikten som fra matsalen. Den har hun vært vant med å se helt fra hun var på skolen på stevner som barn og senere ble elev her for nesten 20 år siden.

– Dette er drømmejobben. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre, sier Berling som tok over roret etter at forgjengeren Kjetil Vestel Haga ble ny generalsekretær i Normisjon i høst.

Hun er utdannet teolog og ordinert prest i Den norske kirke.

– I denne jobben er jeg både litt prest og litt leder.

Variert meny

– Hva tenker du at studentene skal ha med herfra seg videre i livet?

– Det er vi ganske bevisste på. Vi tenker at vi driver med lederutvikling. Vi tenker de får muligheter til personlig vekst og blant annet får øvd seg på å være gode lyttere, noe som gjør at de kan være katalysatorer i forskjellige miljøer, sier hun.

– Vi drømmer om at dette året skal være med å gi et grunnlag for livet og troen videre, og at noe av det de får med seg her som kan bidra til at de senere i livet kan bety en positiv forskjell i det miljøet, nabolaget eller arbeidsplassen hvor de til enhver tid er.

Rektoren trekker fram flere satsinger for å vise at skolen tenker bredt om det kristne livet: Vekt på friluftsliv, diakonalt arbeid for marginaliserte i Grimstad, faste besøk fra den kristne tankesmien Skaperkraft og den årlige Veritas-konferansen om kristent trosforsvar.

Forvaldret verden

Visjonen til skolen er ikke beskjedent: «Forvandlede mennesker, forvandlet verden».

Rektoren påpeker at en betydelig andel av studentene går videre til arbeid i kirke og kristent organisasjonsliv.

– Høydepunktet er når noen griper evangeliet og blir grunnfestet i troen, sier hun.

Samtidig synes hun det også er stort når de blir trygge på seg selv og i løpet av året tør å stå på en scene.

– Hvordan tenker dere om å forberede studentene på å møte tankemessige utfordringer til troen, for eksempel i teologisk forskning?

– Jeg tror nok av vi er en av de mest teoritunge bibelskolene i Norge. Da jeg gikk her, var undervisningen nesten «kristendom grunnfag light». Nå har vi gått litt bort fra det, men er stolte av at vi er en skole som legger vekt på substans. Vi må erkjenne at elevene kommer med mindre og mindre kunnskap. Da er det bra at vi kan gi dem det.

Færre elever

Totalt finnes det 20 bibelskoler som er med i Kristne Friskolers Forbund (KFF). Til sammen har de 851 studenter. I fjor var antallet 981, året før 1.016.

– Det fallende elevtallet de siste årene tror vi i hovedsak skyldes at det er innført en grense på ti prosent elever fra land som krever søknad om opphold. I tillegg kommer koronaeffekten i inneværende år, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF i en epost.

Lutherske størst

Målt i studenttall er Bildøy Bibelskole nummer to med 80 studenter, Bibelskolen Fjellhaug nummer tre med 75 studenter og Bibelskolen Oslo Kristne Senter nummer tre med 54 studenter.

– Bibelskolene er en gruppe skoler som egentlig er ganske ulike, men som er samlet i en gruppe i og med at de er godkjent etter kapittel 6A i friskoleloven. Dette er en liten skolegruppe og våre 20 medlemmer utgjør to tredeler av alle skoler som finnes i denne gruppen, sier Sundby.

Få nye

Bibelskolene har ifølge Sundby «blitt flyttet hit og dit i lovverket». 1. januar i år kom de tilbake til friskoleloven etter cirka ti år i voksenopplæringsloven. Kravet er at de skal gi yrkesrettet opplæring.

– Skolene godkjennes som andre skoler etter friskoleloven. Søkerne må legge fram læreplaner og godt dokumentert søknad som viser at det er behov for skolen og at elever dyktiggjøres for yrkeslivet, sier han.

Det er godkjent få nye bibelskoler de siste årene.

– De siste fem årene gjelder det Josef Akademiet, Tønsberg bibelskole og en innen Den katolske kirke som ikke har startet opp. NLM har i denne perioden lagt ned Fjelltun Bibelskole, sier Sundby.

Ny linje med bibeldykk godkjent

«Ka tenke du om å bu et år i Finnmark elns?»