Jusprofessor kritiserer statens nei til bibel-utdeling

I forrige uke ble det kjent at Utdanningsdirektoratet vil ha slutt på bibel-utdeling på skoler. En tolkningsuttalelse om KRLE-faget fra direktoratet datert slår fast at utdeling av religiøse skrifter/bøker kan oppleves som forkynnelse.

Staten vil ha slutt på bibel-utdeling på skulen

Bakgrunnen for uttalelsen var at Human-Etisk Forbund i fjor sendte et brev der de ba direktoratet vurdere om utdeling av bibler eller religiøse skrifter på skolene er akseptabelt.

Fikk ikke uttale seg

Organisasjonen Gideon, som har delt ut bibler og nytestamenter på skoler og andre institusjoner i 70 år, er navngitt i uttalelsen.

«Utdanningsdirektoratet anbefaler ikke at kommunen åpner for at religiøse organisasjoner/trossamfunn deler ut religiøse skrifter eller gjenstander i form av gaver til elevene» konkluderer uttalelsen med.

Brevet ble sendt ut uten at Gideon ble informert eller fikk mulighet til å svare. Det får Steinar Hopland, generalsekretær i Gideon, til å reagere.

– Vi har ikke fått ytre oss i det hele tatt, sier Hopland til Dagen.

Han forteller at organisasjonen først ble informert om brevet fra mediene.

Gideon har etter uttalelsen sendt et brev til Utdanningsdirektoratet, som foreløpig ikke er besvart.

– Burde ikke blitt sendt

Hopland får støtte fra jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved UiB, som er ekspert på forvaltningsrett.

– Dette er ikke et bindende vedtak, men en generell uttalelse fra direktoratet som svar på et spørsmål, og da er man strengt talt ikke bundet til å la andre uttale seg. Når det er sagt er det et spørsmål om hva som er god skikk og forsvarlig saksbehandling i en slik situasjon.

– En slik prinsipiell lovforståelse kan ha ganske store konsekvenser for organisasjonen det gjelder. Etter min oppfatning hadde det vært et rimelig krav at man gav de som er omtalt i brevet anledning til å uttale seg før man sendte ut en slik formell uttalelse. Både om de faktiske forholdene som var utgangspunktet for henvendelsen til departementet, og om forståelsen av loven.

Han mener at Utdanningsdirektoratet ikke burde sendt uttalelsen slik den er i dag.

– Etter min oppfatning tilsier generelle krav til forsvarlig og hensynsfull saksbehandling at dette brevet ikke burde bli sendt uten å gi Gideon anledning til en uttalelse.

Generell tolkning

For Utdanningsdirektoratet er det imidlertid ikke aktuelt å trekke uttalelsen, ifølge avdelingsdirektør Cathrine Børnes.

– Hvorfor har dere valgt å legge Human-Etisk Forbunds opplysninger til grunn for tolkningsuttalelsen, uten å gi motparten mulighet til å uttale seg?

– Vi har fått et spørsmål fra Human-Etisk Forbund der vi ble bedt om å vurdere hvorvidt utdeling av bibler eller andre religiøse tekster i skolen er akseptabelt. Vi har tolket regelverket, og har tatt utgangspunkt i ulike rettskilder, som opplæringsloven, med forarbeider.

Ifølge Børnes dreier dette seg om en generell tolkning av regelverket, i motsetning til behandling av enkeltsaker hvor partene skal gis anledning til å uttale seg. Hun avviser at det dreier det seg om forskjellsbehandling mellom Human-Etisk Forbund og Gideon.

– Dette er et spørsmål om hva som er gjeldende rett, i motsetning til en enkeltsak der man fatter en avgjørelse om enkeltes rettigheter og plikter. Tolkningen av regelverket vil gjelde generelt, og vurderingen vil være lik uavhengig av hvem som har sendt inn spørsmålet, sier Børnes i en e-post til Dagen.

– Feilaktige opplysninger

I brevet Gideon har sendt til Utdanningsdirektoratet mener organisasjonen at uttalelsen bygger på feilaktige opplysninger.

Tolkningsuttalelsen fra Utdanningsdirektoratet legger til grunn at «bibelutdelingen gjerne knyttes opp til KRLE på 5. trinn». Dette er feil, ifølge Gideon.

– Bare helt unntaksvis, og kun etter ønske fra skolen, skjer utdeling i barneskolen. Bibelutdeling i regi av Gideon skjer på ungdomsskoletrinnet, vanligvis til 8. trinn, skriver Gideon i brevet til direktoratet.

Børnes mener det ikke har noen betydning for tolkningen av regelverket.

– Utdeling av bibler og religiøse tekster som gaver til elevene bør ikke skje på noen av trinnene, sier Børnes.

Mener klassesett er en dårlig løsning

Utdanningsdirektoratet åpner likevel for at bibler likevel kan gis som klassesett til skolen. Det mener Hopland er en dårlig løsning.

– Slik vi ser på Bibelen er det en hellig bok. Noen skoler ber oss sette fra oss en kasse, men det synes vi er en lite passende måte å gjøre dette på. Derfor har vårt prinsipp vært å levere fra hånd til hånd, men vi kan være villig til å gjøre begge deler om man ønsker et klassesett, sier generalsekretæren.

Han forteller at de normalt bruker fem til ti minutter i klasserommet og gir et nytestamente til dem som ønsker det. Som oftest tar et flertall imot.

– I utdeling overleverer vi et testamente eller bibel, men vi driver ikke med begrunnelser for hvorfor man skal tro eller misjonering i klasserommet, sier Hopland til Dagen.

Organisasjonen har de siste årene, med unntak av under pandemien, delt ut rundt 15-20.000 nytestamenter i året i skolen.