Kaller det «blank løgn» at bisperollen styrkes
– Jeg håper vi for Guds skyld ikke får en kirke styrt av byråkrater, sier teologiprofessor i debatten om hvordan Den norske kirke skal organiseres.
Et prestisjetungt utvalg la tidligere i vår fram forslag til en gigantisk omorganisering av Den norske kirke. Noe av hovedpoenget er å samordne arbeidsgiveransvaret for alle kirkelig ansatte.
Flertallet i utvalget foreslår at biskopene fratas arbeidsgiveransvaret de har i dag, nemlig for prester. Bærebjelken i forslaget er et forvaltningsnivå på prostinivå, altså en kirkelig administrasjon på interkommunalt plan.
Annonse
Interkommunalt foretak
– Kirken skal selvsagt ledes på en god måte når det gjelder arbeidsgiver- personalansvar, men det betyr ikke at kirken skal konverteres til et slags interkommunalt foretak for administrasjon av religionssaker. Jeg kan ikke se at utvalgets forslag svarer til grunntanken for en kirke. Det svarer til forventningen til et foretak eller en etat. Utvalget har oppfylt sitt mandat, men mistet kirken som fellesskap, hevdet Mjaaland, som er professor ved Universitetet i Oslo.
– Ved å se for mye på formen som enkel og funksjonell, har man kanskje oppfylt mandatet som er gitt, men i en viss forstand mistet kirken på veien. Kirkelig lederskap forsvinner ut av blikkfeltet, fortsatte han.
Parkering
Mjaaland mener utvalget «vil parkere prosten og gjøre han eller henne til en seniorrådgiver i en ledergruppe».
– De sidestiller alle former for ledelse, gravferdsforvaltning, økonomi, arbeidsgiveransvar og kirkefag, som om det ikke var forskjell på kirkens hovedsak og alt annet den skal drive med.
– Blank løgn
Når utvalget sier at de vil styrke og rendyrke biskopens rolle ved å frata ham eller henne arbeidsgiveransvaret i Den norske kirke, er Mjaaland krass i sin kritikk:
Annonse
– Når man samtidig fratar biskopen og bispedømme alle ledelsesoppgaver, blir ordene tomme. Det blir en skjønnmaling som dekker over relle konsekvenser. At det styrkes, kan man rett og slett kalle en blank løgn, sa Mjaaland, som trakk en sammenligning til fotballen.
– Mens spillet foregår ute banen og manageren styrer spillet ut på banen, er biskopen henvist til tribunen, altså ærestribunen, sa professoren.
Samling av makt
Han frykter at en svekkelse av bisperollen vil svekke hele folkekirken og at man får en maktkonsentrasjon hos prostidirektøren «der økonomien vil trumfe alle alle andre forhold».
Mjaaland frykter også at lokalmenigheten svekkes i en mer byråkratisk kirke der stor makt er samlet hos en prostidirektør.
– Demokratiet vil svekkes, og vi får en mer lukket kirke der makten er skjult på kontoret i stedet for at den stilles fram offentlig til ansvar. Den lokale kirke vil med en slik modell miste ansvar og innflytelse og tappes for energi.
Kirkelig lederskap
Preses Olav Fykse Tveit var en annen av innlederne på seminaret. Han har selv sittet i utvalget og tror at biskopens tilsynsansvar kan ivaretas selv om hun eller han ikke har det formelle arbeidsgiveransvaret.
Annonse
Det er ventet betydelig strid om hvordan et eventuelt nytt forvaltningsnivå eventuelt skal ledes. Flere forslag vil bli heftig debattert det neste året.
I en modell der prostiet blir «navet» i den kirkelige organiseringen, understreker Fykse Tveit at ledelsen på dette nivået blir utviklet som et kirkelig lederskap med blikk på det som er hovedoppgaven til kirken, «å vekke og styrke det kristne liv i soknet, men også være kirke og formidle ord og sakramenter, samle mennesker til tro og tjeneste.»
– Når biskopen skal inn i dette bildet av et sterkere prosti, er det viktig at de verktøy biskopen har og ikke har blir drøftet grundig, slik at det ikke bare blir et tomrom, men en utvidelse av biskopens oppgaver og at dette skjer gjennom prosten og prostiet, framholdt Fykse Tveit.
Han advarer mot en tilsynsrolle der biskopen bare kan komme med gode råd og gode ønsker.
Ønsker flere modeller
Aud V. Tønnessen, dekan ved TF, framholdt på seminaret at tilsyn ikke er det samme som arbeidsgiveransvar, men mente at utvalgets rapport kan forstås som en svekkelse av bispeembetet og at det er en risiko for at kirkens enhet nedskrives.
Den store saken om kirkens organisering ligger nå hos Kirkerådet. Forslagene skal de nærmeste månedene ut på en omfattende høring, og planen er at saken skal behandles på Kirkemøtet neste vår.
– Jeg håper Kirkerådet lar oss få se på flere modeller enn prostimodellen, også den vi har i dag, sa Tønnessen.
