Kaller Koranen «løgn» og sier han risikerer dødsstraff i Iran: – Livet i Norge er et fengsel

31-åringen kom til Norge i 2015. Året etter fikk han opphold etter paragraf 74 i Utlendingsloven. Men det er et skår i gleden.

– Tillatelsen er svært begrensende, sier iraneren bosatt i Trondheim.

Den gjelder nemlig for bare et år om gangen.

– Vi har lovlig opphold i Norge, men de eneste rettighetene vi har er å jobbe og betale skatt. Flere av oss har bodd i Norge i nesten 20 år, noen i mer enn åtte år, forteller han.

Praktiske problemer

Her er noen av problemene Firozi sier iranere med denne typen opphold støter på:

• Uten fødselsnummer får de ikke ta førerkort.

• De får ikke fastlege.

• De får problemer med å tegne forsikring.

• De har ingen form for gyldig ID-kort.

• De får ikke tilgang til Bank-ID.

• De får problemer med å ta ut medisin på apotek.

• De får ikke delta på offentlige finansiert norskundervisning.

– Denne situasjonen har satt oss under så mye press at vi ikke kan stifte egen familie. Livet vårt er en blindvei. Det er usikkert hvor lenge vi klarer å leve under slike forhold, sier han til Dagen.

– Risikerer dødsstraff

Masoud Firozi sier at han flyktet da iransk politi skal ha fått vite at han deltok i et regimekritisk virtuelt nettverk.

Han forteller at han ikke lenger ville være muslim, at han ser på Koranen som «løgn» og at han med sin bakgrunn og aktivitet risikerer dødsstraff i Iran.

Men livet i Norge ble ikke slik han hadde drømt om. Firozi forteller at han har intensivert sin islam- og Iran-kritiske aktivitet etter at han kom hit til landet, blant annet ved å brenne Koranen flere ganger.

Permanent opphold får han ikke.

– Jeg sitter i fengsel i Norge, mener han.

– Ikke gyldig legitimasjon

Firozi forteller at han en dag kom på et apotek i Trondheim for å få tabletter mot kolesterol.

– En ansatt ba meg om å vise legitimasjon, så jeg viste oppholdskortet mitt. Jeg fikk vite at dette ikke var gyldig legitimasjon og at jeg måtte vise fram passet mitt for å bekrefte min identitet. Jeg forklarte at jeg ikke hadde pass og at oppholdskortet var min eneste legitimasjon. Jeg trenger også virkelig de pillene for en sykdom jeg har.

– Hva skjedde da?

– Den ansatte på apoteket insisterte på at han ikke kunne betjene meg uten passet mitt. Jeg hadde ikke tid til å diskutere mer, så jeg dro uten pillene mine. Men kan noen forklare hvorfor man trenger pass for å få ut kolesterolpiller? spør han.

Vanskeligheter med forsikring

De færreste nordmenn har fått brev fra forsikringsselskapet med beskjed om at reiseforsikringen din er opphørt og at du ikke kan få en ordinær innboforsikring.

Firozi viser oss brev fra to forsikringsselskaper:

«Ifølge folkeregisteret står du oppført som «utvandret» og har flyttet ut av Norge. Vi kan derfor ikke lenger tilby deg reiseforsikring,» blir han fortalt i et av brevene.

– Norske myndigheter fører en stadig strengere asylpolitikk, og vi ser at flere og flere asylsøkere får en begrenset oppholdstillatelse. Det bidrar til at mange mennesker må sette livene sine på vent, mener Masoud Firozi.

– Hvorfor registrert som utflyttet?

Dagen har tidligere skrevet om Mehdireza Kbiriasl (41), blant venner kalt Sirus. I 253 dager satt den kristne konvertitten innesperret på Trandum ved Gardermoen, mens norske myndigheter forsøkte å få ham tvangssendt til Iran.

Da han omsider fikk opphold i Norge, ble livet i frihet mer krevende enn han hadde tenkt. Uten pass og annen identifikasjon kjente han seg passivisert og umyndiggjort.

Dagen kontaktet den gang en rekke offentlige kontorer. Det ene kontoret etter det andre sendte oss videre til et annet uten å kunne bistå vår nye landsmann.

Masoud Firozi sier han har kontaktet Utlendingsdirektoratet (UDI) og Skatteetaten og spurt hvorfor han er registrert som utflyttet fra Norge og hva han skal gjøre for å bli registrert som bosatt i Norge.

– Den ene etaten sier at jeg må snakke med den andre, sier Firozi.

Jon Ole Martinsen er talsperson og seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Han mener at den aktuelle paragrafen begrenser nær sagt alle rettigheter du har sammenlignet med de som har flyktningstatus.

– Det er grunn til å spørre om lovgiver tenkte at bestemmelsen skulle ramme så bredt som den faktisk gjør. Bestemmelsen skaper store praktiske problemer for mange mennesker, sier Martinsen.

Fra 2013 til 2023 fikk 199 personer opphold i Norge etter paragraf 74 i Utlendingsloven. Av disse kommer 30 fra Iran. Det viser tall Dagen har innhentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Motivet for å søke opphold

Martinsen kaller paragrafen en særnorsk bestemmelse og stiller store spørsmål ved om den er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser, slik de er nedfelt i FNs flyktningkonvensjon.

– FNs høykommissær for flyktninger har tydelig uttalt i sine skriftlige innlegg til både Høyesterett og EU-domstolen at det ikke er grunnlag for å utelukke fra flyktningstatus på grunn av motivet for handlingene, fortsetter han.

– Det er noe vi ønsker å se nærmere på og prøve videre, varsler Martinsen.

Hensikten med bestemmelsen er å hindre misbruk av asylinstituttet. Dette skal beskytte personer som ifølge forarbeidene til utlendingsloven «har genuint beskyttelsesbehov og ikke personer som har vært motivert av et ønske om å oppnå opphold i Norge.»

Med andre ord: Man ønsker å sile ut de som forsøker å jukse seg til opphold ved å fremstille seg som politiske aktivister uten genuint politisk engasjement.

– Kriminaliserer og innskrenker ytringsfriheten

Mange iranere i Norge har demonstrert offentlig mot forholdene i hjemlandet. Masoud Firozi er blant dem.

– I altfor mange saker later forvaltningen til å tro at man bare har lyst til å bli i Norge framfor å kjempe for endringer i et land som i 45 år har fengslet, torturert og drept meningsmotstandere. Ved dagens praksis er det en risiko for at man kriminaliserer og innskrenker ytringsfriheten til de som har et genuint ønske om å demonstrere mot og endre et regime som siden 1979 har terrorisert egen befolkning, sier Martinsen.

NOAS tror iraneren har en god sak og vurderer å ta den til retten.

– Norske domstoler har ved flere anledninger slått fast at det ikke var rettmessig av norske myndigheter å bruke den aktuelle paragrafen, sier Martinsen.