Kamp om Israels jødiske karakter

58 representanter stemte for, mens 57 stemte mot den såkalte «Supermarkedloven», som vil frata lokalsamfunn muligheten til å gi dispensasjoner til butikker som ønsker å holde åpent på hviledagen.

Heretter må nye tillatelser innhentes sentralt fra Innenriksdepartementet, et departement som tradisjonelt er blitt ledet av politikere fra de religiøse partiene.

Nåværende innenriksminister er Shas-partiets leder, Arye Deri. Det er han som har kjempet frem lovendringen, og til israelske medier sier han at det er uaktuelt med nye dispensasjoner så lenge han sitter ved roret.

Tautrekkinger

I forkant av den tredje, og endelige avstemmingen forrige uke, var det harde tautrekkinger. Ordførere fra alle de større byene, unntatt Jerusalem, skrev under på et opprop mot loven.

I Knesset var opposisjonen stort sett samlet mot loven, mens det var tøffe forhandlinger innad i regjeringspartiene.

Til slutt måtte statsminister Benjamin Netanyahu true egne representanter med at en stemme mot loven var det samme som en stemme for å oppløse regjeringen.

Representantene fra regjeringspartiet Yisrael Beitenu trosset imidlertid Netanyahu, noe som bidro til det knappe flertallet. Partiets base består av innvandrere fra Russland med liten religiøs tilknytning.

– Religiøs tvang av denne typen har ingenting med jødedom og jødisk tradisjon å gjøre. Den nye loven støter folk bort fra jødedommen istedenfor å bringe dem nærmere, sier partileder Avigdor Lieberman til nyhetstjenesten Arutz Sheva.

Ønsker dialog

Dette synspunktet deles av mange opposisjonspolitikere i Knesset. Aliza Lavie, fra det sekulære sentrumspartiet Yesh Atid, tror loven vil virke mot sin hensikt.

– Jeg elsker sabbaten og holder sabbaten. Jeg kunne ønske at det ikke forekom kjøp og salg på hviledagen, men slik er ikke realiteten her i Israel, sier hun til Arutz Sheva.

Sentrumspolitikeren viser til at en rekke byer som hittil ikke har hatt åpne butikker på sabbaten, har vedtatt å gi dispensasjoner de siste dagene, for å komme den nye loven i forkjøpet.

– Istedenfor å åpne for en diskusjon om å tillate begrenset sabbatshandel i områder der befolkningen ønsker dette, skaper regjeringens vedtak mer skjending av sabbaten, splittelse og hat, sier hun.

Undersøkelser viser at en stor andel av israelerne ønsker at lørdagen fortsatt skal ha en særstilling.

Aliza Lavie peker derfor på at regjeringen burde satset på dialog istedenfor den nye loven. Hun tror forbudslinjen på sikt kan føre til at kampen for sabbaten tapes.

– Alt dette gjøres for at Deri skal kunne vise velgerne sine at han har utrettet noe, sier hun.

Internt

Supermarkedloven blir av politiske analytikere beskrevet som siste runde i en pågående intern maktkamp i de ultraortodokse miljøene.

Shas-partiet utfordres av en utbrytergruppe og det er også uroligheter innad i valgalliansen United Torah Judaism (UTJ). I november markerte helseminister Yaakov Litzman fra UTJ seg da han trakk seg i protest mot jernbanearbeider på sabbaten.

Statsminister Benjamin Netanyahu anklages på sin side for å la små religiøse partier tvinge sin livsstil på flertallet.

– De ultraortodokse kommer inn i hjemmene våre og forteller oss hvordan vi skal leve. De gjør sabbaten til et stridsspørsmål. Jødedommen er en del av livet mitt, men jeg har ingen respekt for de ultaortodokses tvang. Netanyahu gir etter for alle som samarbeider med han, på bekostning av Israels innbyggere, sier Yesh Atid-formann Yair Lapid til Israel Hayom.

Han støttes av Arbeiderpartiets nye leder, Avi Gabbay, som tror få vil respektere den nye loven.

Usikker effekt

Det er usikkert om loven vil ha noe umiddelbar effekt. Utenom Jerusalem vil de store kjøpesentrene sannsynligvis fortsatt ha sabbatsåpent.

Et flertall av israelske byer har vedtekter som i større eller mindre grad forbyr handel på sabbaten. Men som regel har myndighetene i praksis snudd det blinde øyet til dette, eller de har nøyd seg med å kreve inn bøter fra de forretningsdrivende.

Likud-politiker David Amsalem garanterte før avstemmingen at ingenting ville bli forandret når det gjelder dette.

Ifølge Haaretz kan imidlertid et resultat av den nye loven bli at konkurrenter kan saksøke butikker som ikke følger vedtektene.

Loven vil ikke berøre rundt 160 småbutikker og kiosker i Tel Aviv, som ble godkjent av israelsk høyesterett i oktober.

I Jerusalem er reglene strengere enn i andre byer, men også her har noen få butikker i årevis holdt åpent, som et tilbud til turister og ikke-religiøse innbyggere.

Ordfører Nir Barkat er nå under press fra religiøse partier i bystyret om å stenge de butikkene som ligger nærmest de religiøse bydelene.