Kamp om kirkelig valgordning

Kirkemøtet vedtar i år nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet for at de skal kunne få virkning ved kirkevalget i 2019.

Mandag ble det vedtatt med 55 mot 51 stemmer at kirkevalget ikke skal organiseres med rent listevalg.

Valget sto mellom to ulike ordninger. I den ene ordningen legges det opp til rent listevalg ved at ulike grupperinger stiller med valglister. Her legges det opp til at det skal opprettes en listekomite i bispedømmet dersom det kun kommer inn én liste eller ingen lister.

I den andre settes det opp en liste fra en nominasjonskomite i soknet, men andre kan stille med alternative lister dersom de ikke er enige, slik Åpen Folkekirke gjorde i ni av elleve bispedømmer ved forrige valg.

Kirkepolitiske grupper

– Rent listevalg bygger på en situasjon der man er nødt å organisere kirkelig uenighet i kirkepolitiske grupper. Jeg ønsker ikke at man skal bruke energien på det og sementere konfliktlinjer i stedet for å løse det i dialog, sier Harald Hegstad som er medlem i Kirkemøtet fra Oslo bispedømme.

Han har mer tro på en bredt sammensatt nominasjonskomitéliste med basis i menighetsrådene, noe flere under debatten påpeker som viktig.

– Menighetsrådet som representerer soknet skal ha påvirkningskraft nedenfra ved et representativt demokrati, sier Gunnar Gjevre fra Hamar bispedømme.

Åpen Folkekirke (ÅF) har på sin side ønsket rent listevalg og mener det styrker demokratiet i kirken.

– Vi tror dette er den beste valgordningen for velgerne. Det gir alternativer og det er tydelig hva folk mener i grupperinger som samler seg om en sak eller en visjon i bispedømmer, sier leder for ÅF Gard R. Sandaker-Nielsen.

Delt kirkemøte

Under førstegangsbehandling av saken på lørdag ettermiddag kom det tydelig fram at Kirkemøtets medlemmer er delt i synet på hvordan kirkevalget skal organiseres.

I komiteen som jobbet med saken ønsket et flertall på 9 medlemmer rent listevalg, mens et mindretall på 8 medlemmer ønsket ordningen med nominasjonskomite.

Ved en forhåndsvotering fikk ordningen med nominasjonskomite 55 stemmer, mens rent listevalg fikk 52.

Ved andregangsbehandling søndag kveld hadde dette endret seg til at et flertall på 11 medlemmer ønsket ordningen med nominasjonskomite og et mindretall på 6 medlemmer ville ha rent listevalg.

Vite hva man står for

Flere av Kirkemøtets medlemmer fremhevet at velgerne ved rent listevalg lettere kan vite hva kandidatene står for.

– De som stiller en liste står sammen om noe i motsetning til en blanding av nominasjonskomitélista, som består av folk som mener ulike ting, og for eksempel Åpen Folkekirke og en annen liste. En kan ikke forvente at velgerne forstår forskjellen på dette for det er en helt ulik logikk i listene, sier Sandaker-Nielsen, som også er kirkemøtemedlem fra Oslo bispedømme.

Hegstad mener velgerne kan bli like godt informert ved nominasjonslistevalg.

– Det er også en forutsetning ved nominasjonskomitéliste at de som står på lista gjør rede for hvilke synspunkter de har, sier han.

Hjemmedåp har vært mer vanlig, og foregår fortsatt i Nord-Norge. – En tradisjon jeg vil anbefale på det varmeste, sier kirkemøtemedlem fra Nord-Hålogaland. *Hva mener du om hjemmedåp? Posted by Dagen on Friday, April 13, 2018

Økt polarisering

Flere av kirkemøtemedlemmene som er mot rent listevalg fremhevet faren for økt polarisering ved en slik ordning.

– Det kan føre til høyere konfliktnivå og kan også føre til at menighetsråd og en del i grunnplanet i kirka vil føre seg fremmedgjort, sier Hegstad.

Sandaker-Nielsen framhever at disse skillelinjene allerede har vært i Den norske kirke i lang tid.

– Lister synliggjør uenighet som allerede finnes. Det er ikke slik at lister skaper disse uenighetene. Å organisere seg i lister er også å synliggjøre hva vi satser på og ønsker å få til, sier han.

ÅF-lederen mener også at koblingen til menighetene fortsatt ivaretas ved rent listevalg.

– Vi er alle valgt av medlemmer i Den norske kirke, slik er vi direkte koblet til soknet. Vi er jo alle koblet til en menighet, så det er ikke slik at det kun er nominasjonskomiteens liste som ivaretar at sokn og menighetsråd kan påvirke sammensetningen.

– Samlet om én sak

Hegstad er ikke overbevist om at det er mulig å sette sammen kirkepolitiske programmer som er helhetlige.

– Det kirkepolitiske partiet som gjorde det bra ved forrige valg var først og fremst samlet om én sak, sier han med henvisning til Åpen Folkekirke og vigselssaken.

– På alle andre viktige saker som har vært opp har den grupperingen spriket i alle retninger.

Han mener at rent listevalg ikke er en bærekraftig modell for demokratiet i Dnk.

– For at dette skal være en bærekraftig modell må det finnes flere grupperinger. I dag finnes det bare én gruppering som sier de ønsker å være med på dette. Vi kan ikke lage en modell ut fra en gruppering, sier Hegstad.

LEDERARTIKKEL: Den norske kirke virker nærmest paralysert i møte med det endrede troslandskapet i landet vårt», skriver sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen.Posted by Dagen on Wednesday, April 11, 2018

– Skal prøve å få til flere lister

Åpen Folkekirke ønsker at flere skal stille lister, og Sandaker-Nielsen mener det ligger en sikkerhetsventil i at bispedømmet skal prøve å få til flere lister hvis det bare er en liste.

– Siden vi per dags dato kun har Åpen Folkekirke som er en slik gruppering skal vi hjelpe til å få andre til å gjøre det samme, sier han.

Det har vært mulig å stille egne lister i kirkevalget siden 2014.

– Hvem som helst kan gjøre det samme som Åpen Folkekirke har gjort, sier Sandaker-Nielsen.

Både Hegstad og Sandaker-Nielsen sa etter førstegangsbehandlingen at de, uansett resultat, lever godt med begge ordninger.

– Åpen Folkekirke er ikke avhengig av rent listevalg for å gjøre et godt valg neste år. Vi tror vi har like, kanskje enda større, muligheter til å få frem vårt budskap dersom det bare en nominasjonskomite som stiller liste, sier Sandaker-Nielsen.