Kamp om listene ved kirkevalget
Kirkerådet fraråder endring av navn på valglister, men valgrådene i enkelte bispedømmer gjør det likevel.
– Valgrådet i Hamar bispedømme har vedtatt å imøtekomme søknaden fra kandidatene på nominasjonskomiteens liste. Den vil nå hete «Mangfoldig folkekirke - Nominasjonskomiteens liste», sier Freddy Knutsen, som er avdelingsleder i kirkefag i Hamar bispedømme.
Tidligere denne uken vedtok valgrådet i Borg bispedømme også at navnet på nominasjonskomiteens liste endres til «Mangfoldig folkekirke - Nominasjonskomiteens liste».
Annonse
Dette til tross for at Kirkerådet anbefalte valgrådet om ikke å endre navnet. I brev til bispedømmet tidligere denne måneden, skriver Kirkerådet at de «vil særlig fraråde at det benyttes navn som gir inntrykk av at nominasjonskomiteens liste har en felles kirkepolitisk agenda».
De skriver videre at Kirkerådet ikke har noen hjemmel til å overstyre valgrådet, men at de er klageinstans for valget som sådan.
Dag Landmark er førstekandidat på listen i Hamar. Han har ivret for å endre navnet, som valgrådet enstemmig gikk inn for.
– Vi har søkt valgrådet om å få gjøre det, så det betyr vel at vi synes det er en god ide, sier Landmark.
– Hvorfor er det en god ide?
– Fordi da man kalte listen «nominasjonskomiteens liste» var det kun én liste å forholde seg til. Nå er det to lister i Hamar. Vi skal uansett ikke skifte navn, bare ha et tilleggsnavn, et egennavn på vår liste.
Landmark sier det kun er av kommunikasjonshensyn at de ønsker navneendringen.
– Det er av hensyn til velgerne. De må oppleve reelt alternative lister.
Annonse
Byråkratisk
De som står på nominasjonskomiteens liste i Oslo har ikke søkt om å endre navn. Foreløpig. Harald Hegstad er listetopp.
– Det kan endre seg hvis mange andre bispedømmer endrer praksis. Også hos oss var det ulike oppfatninger om dette, men skulle vi endre navn ville vi ha full oppslutning om det internt. Det var det ikke.
– Hvorfor er det et poeng å supplere navnet, Hegstad?
– Det er jo som de argumenterer i Borg, at «nominasjonskomiteens liste» er ganske byråkratisk og formelt. Det svinger ikke. Men noen av oss tenker at det er en fordel.
– Hvorfor det?
– Det gir inntrykk av et offisielt preg. Velgerne som ikke er interessert i aksjoner vil foretrekke den listen. Med navnet Mangfoldig folkekirke stiller man i samme kategori som Åpen Folkekirke.
Hegstad peker også på at det er juridisk gråsone å endre et navn på en liste, som allerede er kunngjort.
Annonse
– Det blir også et spørsmål om hvem som eier listen. Åpen Folkekirke eier sin egen liste, de har en organisasjon i ryggen og som kan drive valgkamp. Men nominasjonskomiteens liste er det ingen som eier. Kandidatene blir dermed plutselig overført til en liste med et nytt navn.
Uansett navnet på listen vil de som står på nominasjonskomiteens liste drive valgkamp.
– Vi kommer til å være aktive å fremme listen. Det må vi, om vi vil bli valgt.
Ikke ønskelig
Kristin Gunleiksrud Raaum er øverst på Åpen Folkekirkes liste i Oslo, og nestleder i Kirkerådet. Hun vil ikke kommentere navneskiftet, men viser til brevet Åpen Folkekirke i Borg sendte til valgrådet i Borg. Gruppa er mot navneendringen, som de mener kan villede velgerne.
– Ettersom jeg sitter i organet som skal behandle en eventuell klage, har jeg ikke lyst til å si noe offentlig, sier Raaum.
Seniorrådgiver Anders Backer-Grøndahl Eide i Kirkerådet viser til Kirkerådets to brev til valgrådet i Borg.
– Kirkerådet er av den oppfatning at navnet på en liste ikke kan endres etter at den er offentliggjort, sier Eide.
Annonse
På spørsmål om hvorfor, viser seniorrådgiveren til at kirkevalget helst skal samsvare med bestemmelsene om valg av kommunevalg.
I valgforskriften for kommunevalg er det kun lov å endre lister etter innleveringsfrist, dersom de er «nødvendige for å bringe forslaget i overensstemmelse med valgloven og forskriftene til denne.»
– Derfor mener vi at kunngjorte liste ikke kan endres, verken personer eller navnet på listen. Det er et formelt hinder.
– Kan navneskiftet påvirke valgutfallet?
– Det vil jeg ikke spekulere i, sier Eide.
Det var 416 471 som avga stemme ved menighetsrådsvalget i 2011. Tallet utgjør 13,4 prosent av de stemmeberettigede.
