Kan bli dømt for å ansette papirløse

29. september må Viste møte i Oslo tingrett for brudd på utlendingsloven.

– Det er en lettelse at spørsmålet om retten til arbeid skal behandles av domstolen. Det gir meg tro på demokratiet, sier IT-konsulenten og søndagsskolelæreren fra Sola i Rogaland.

I flere år har han gjennom sitt bemanningsbyrå Plog systematisk ansatt flere titalls asylsøkere uten lovlig opphold med ett mål for øye: Å få saken opp i rettssystemet slik at det kan bli slått fast at de har lov å arbeide i Norge.

Til slutt ble han tiltalt for brudd på utlendingsloven.

– Lov til å jobbe

Dagen er med når han møter en gruppe papirløse asylsøkere i Arendal i regi av organisasjonen Mennesker i limbo. På et fellesrom i Kirkens Bymisjons lokaler i byen holder han foredrag for 10-15 kvinner og menn. Noen av dem er ansatt i bemanningsbyrået hans, andre er interesserte i jobb. Han forklarer rettssystemet i Norge og utviklingen i saken han har kjempet som arbeidsgiver.

– Det handler ikke om penger, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift eller skatt. Det handler om at dere skal få lov å jobbe. Det er min hjertesak, sier Viste.

Ble tiltalt

Viste er tiltalt for å ha brutt Utlendingslovens forbud mot å «ha gjort bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven». Selv mener Sola-mannen at Grunnloven og Menneskerettighetsloven gir alle rett til å arbeide. Det er dette han vil ha prøvd i retten.

Først stevnet han Justisdepartementet i et sivilrettslig søksmål, men saken ble henlagt.

Deretter anmeldte han sitt eget firma med NRK som vitne til anmeldelsen. Han holdt både politiet, skatteetaten og UDI oppdatert om hvem som var ansatt og når han ansatte nye.

Til slutt oppnådde han det som hele tiden var målet: Det ble tatt ut tiltale mot ham. Han er tiltalt for å ha gitt 29 utlendinger uten oppholdstillatelse arbeid, men sier selv at han har 49 ansatte.

I Arendal får Viste applaus etter at han har gitt informasjonen. De papirløse tilhørerne forlater lokalet, og Viste rydder bort tavla hvor han har skissert rettssystemet.

Konsekvenser

– Hvis alle papirløse får lov å jobbe i et land som Norge med høye lønninger, vil ikke det føre til at mange vil komme hit for å jobbe?

– Nei. Dette handler ikke om åpne grenser.

Viste finner frem utdrag fra en UDI-rapport fra 2011 hvor det står at verken asylsøkere eller deres netterk i Norge vektlegger retten til arbeid i asylsøkerfasen som viktig faktor når de vurdere å reise.

Men uansett hvilke konsekvenser det skulle få, mener Viste at det denne gruppen må ha rett til arbeid.

– For vi kan ikke bryte med grunnlov og menneskerettighetene og behandle de som er her nedverdigende.

– Feil syn

Politiadvokat Hans Petter Skurdal er aktor i saken og har tatt ut tiltalen. Han mener at Vistes syn på forholdet mellom Grunnloven og utlendingsloven er feil. Hvis Vistes syn vant fram, ville det fjerne straffeansvaret etter utlendingslovgivningen.

– Grunnlovens rettigheter er ikke absolutte. Stortinget skal legge til rette for at mennesker skal kunne leve av sitt arbeide, men ikke av kriminell virksomhet, sier Skurdal til fagbladet FriFagbevelse.

Han mener at Plogs virksomhet er med på å undergrave lovlige folks arbeidsplasser.

Viste er uenig.

– Jeg mener Skurdal misforstår, så vi trenger domstolens avklaring, sier han.

Risikerer konkurs

Viste regner med og ønsker at saken skal gå helt til Høyesterett for å få en prinsipiell avklaring.

– Hvordan klarer du å finansiere en så dyr rettsprosess?

– Siden det er straffesak, har jeg fått oppnevnt en forsvarer. Hvis jeg taper, kan jeg risikere å måtte betale saksomkostningene. Da kan jeg risikere å gå konkurs.

– Hva tenker du om det?

– Jeg tenker ikke så mye på det. Jeg er takknemlig for å få bo i et land med rettssikkerhet hvor jeg får oppnevnt forsvarer. Men det er klart det har kostet en del, spesielt i forhåndsdømmingen, sier Viste.

– Har rammet økonomisk

Han viser til at politiet uttalte i fjor at hans virksomhet er ulovlig. Daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) uttalte til Stavanger Aftenblad i fjor høst at «det er klart det er forbode å jobbe utan arbeidstillating i Norge».

Viste forteller at konsulentselskapet hans nesten ikke får jobber lenger og at han har gått arbeidsledig.

– Det har rammet veldig hardt økonomisk.

Støtte fra menigheten

Derimot varmer - og overrasker - støtten han får fra sin egen menighet IMI. Han forteller at han opplevde et kall fra Gud til å kjempe for papirløses rett til arbeid. Først etter at han hadde tatt valget sammen med kona om å kjempe, søkte han støtte i menigheten, hvor han i mange år har vært søndagsskolelærer.

– Jeg trodde mange ville støtte i sak, men ikke i fremgangsmåte. Jeg fikk full støtte, sier han.

I januar i år fikk Viste Zola-prisen, som tildeles «personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge». Tidligere har blant annet filmskaper Margareth Olin, privatetterforsker Tore Sandberg og journalist Erling Borgen har mottatt prisen.

Havnet i politiets søkelys da han fulgte kallet

– Fritt fram for å ansette papirløse