Kan bli færre fra nord i kirkens «storting»
I dag har alle bispedømmer i Den norske kirke like mange utsendinger til Kirkemøtet. Et prestisjetungt utvalg ønsker en sammensetning som «i større tar hensyn til antall kirkemedlemmer i bispedømmene.»
Dersom dette forslaget går gjennom, kan flere deler av landet bli langt svakere representert i Kirkemøtet, også kalt Den norske kirkes «storting».
Problemstillingen blir reist i rapporten ««Samhandling i en selvstendig folkekirke - ny kirkelig organisering», som ble lagt fram sist uke.
Annonse
– Jeg skjønner at dette spørsmålet kommer opp, sier biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland.
- Ventet diskusjon
Tankegangen bak forslaget minner om reglene som gjelder for sammensetningen av Stortinget. Her er det for eksempel 19 representanter fra Oslo og fem fra Finnmark.
I Kirkemøtet er det elleve utsendinger fra hvert bispedømme uansett hvor mange medlemmer hver delegat har i ryggen. I tillegg har de tre nordligste bispedømmene en samisk representant, og Oslo bispedømme er supplert med en representant fra Døvekirken.
– En ventet diskusjon, sier biskop Øygard om denne delen av utvalgets rapport.
Store variasjoner
I 2019 var det ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) dobbelt så mange kirkemedlemmer i Oslo, Borg, Bjørgvin som i Møre, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland.
Borg er størst med nærmere 500.000 medlemmer, mens Nord-Hålogaland er minst med litt under 200.00.
Annonse
Skal disse tallene legges til grunn for en matematisk fordeling av delegater basert på medlemstall, vil Borg-benken på Kirkemøtet være langt mer enn dobbel så stor som tilsvarende delegasjon fra de to nordligste fylkene. Borg dekker gamle Østfold og deler av gamle Akershus fylke.
- Flere hensyn
Olav Øygard, som leder bispedømmet med færrest kirkemedlemmer, mener at også framtidens kirkemøte bør ha en sammensetning som ikke bare avspeiler «kjøttvekta» i de ulike bispedømmene.
– Geografi, kultur, urfolksrepresentasjon og geografisk størrelse bør også vektlegges i en slik diskusjon, sier biskopen til Dagen.
– Er du overrasket over at forslaget kommer nå?
– Nei, det er jeg ikke. Vi har hatt dagens ordning i mange år, og i denne tiden er landet blitt stadig mer sentralisert. Vi har jo den samme debatten i forbindelse med sammensetningen av Stortinget. Jeg er åpen for en debatt og har vært forberedt på at den ville komme, men jeg er skeptisk til en ordning der alle delegatene skal ha likt antall medlemmer i ryggen. Flere hensyn må tas, sier han.
- Ikke miste det vi har
En rekke spørsmål knyttet til framtidens organisering av Den norske kirke blir drøftet i en omfattende rapport som et bredt sammensett utvalg la fram sist uke. Forslagene skal på en omfattende høring til høsten og etter planen behandles på Kirkemøtet neste år.
Annonse
Som i dag mener utvalget at bispedømmet skal være valgkrets når Kirkemøtet velges. Videre heter det i rapporten:
«De fleste av hovedutvalgets medlemmer mener at antallet folkevalgte medlemmer fra det enkelte bispedømme bør differensieres ut fra en modell som i større grad tar hensyn til antall kirkemedlemmer i bispedømmene, uten å ta stilling til konkrete alternativer.»
– Hvordan tror du reaksjonene blir i ditt bispedømme på dette forslaget?
– Den umiddelbare reaksjonen kan nok bli at vi ikke vil miste det vi har, men jeg tror de fleste har forståelse for at vi må ta denne diskusjonen. Det er nok andre spørsmål i utvalgets rapport som dirrer mer, svarer biskop Øygard.
Forholdsvalg eller flertallsvalg?
Medlemmene som velges, omtales i rapporten som folkevalgte medlemmer, og antallet medlemmer i Kirkemøtet bør være et oddetall, for å unngå stemmelikhet.
Hovedutvalget anbefaler at valget av Kirkemøtets folkevalgte medlemmer fortsatt bør velges ved forholdsvalg, hvis det er flere lister, eller flertallsvalg hvis det bare er en liste.
Utvalget, som har vært ledet av organisasjonspsykolog og konserndirektør Morten Müller-Nilssen, mener Kirkemøtet bør bestå av folkevalgte medlemmer og biskopene, i tillegg til samisk representasjon fra de tre nordligste bispedømmene, lederen av Samisk kirkeråd, døvemenighetenes representant og lederen av Den norske kirkes ungdomsutvalg.
Annonse
Vil avvikle ordning
Utvalget går dermed inn for at de særskilte ordningene med valg av lek kirkelig tilsatt og prest i Kirkemøtet, avvikles, noe som betyr at prester og leke kirkelig tilsatte i alminnelighet vil bli valgbare som folkevalgte medlemmer.
Det tas til orde for en videreføring av ordningen med kvotering av kandidater under 30 år.
