- Kan bli krevende å reformere Livets Ord

- Skal man konvertere til Den romersk katolske kirke, melde seg inn i en folkekirke eller bygge en ny svensk frikirke? spør professor etter å ha lest Ulf Ekmans seneste artikkel.

Publisert Sist oppdatert

Pro­fes­sor Odd­var Johan Jen­sen ved NLA Høg­sko­len i Ber­gen har lest Ulf Ek­mans ar­tik­kel i Keryx. Jen­sen har fors­ket på kir­ke- og teo­logi­his­to­rie, og skrev sin dok­tor­grad om Mar­tin Lu­thers teo­lo­gi. Han fin­ner Ek­mans ar­tik­kel spør­ren­de og sø­ken­de.

- Rea­li­te­te­ne peker li­ke­vel mot et ge­ne­ral­opp­gjør med kirke­sy­net i hele den fri­kir­ke­lig­het han selv har vært en mar­kant leder av gjen­nom mange år, sier Jen­sen til Dagen.

- Etter å ha lest ar­tik­ke­len spør jeg meg om hvor så løs­nin­gen lig­ger? Skal man kon­ver­te­re til «mo­der­kir­ken» (Den ro­mersk ka­tols­ke kirke), melde seg inn i en folke­kir­ke eller bygge en ny svensk fri­kir­ke som i stør­re grad til­freds­stil­ler de krav han peker på?

Av­gjø­ren­de vei­valg

- Hva er det store bil­det i Ek­mans ar­tik­kel?

- I det store bil­det frem­står re­for­ma­sjo­nen som det skjebne­svang­re vei­valg. Han maler ut­vik­lin­gen med hel­ler bred pen­sel og gir liten plass til ny­an­ser. Det av­gjø­ren­de poeng fin­ner han i re­for­ma­sjo­nens be­to­ning av den usyn­li­ge kirke og den in­di­vi­dua­lis­tis­ke kris­ten­doms­form. Mot dette står et kirke­syn der kir­ken som Kris­ti le­ge­me er en form for fort­set­tel­se av in­kar­na­sjo­nen. Han kal­ler dette et sa­kra­men­talt kirke­syn hvor nåden blir for­mid­let gjen­nom ytre mid­ler (det skap­te), vann, brød, vin osv.

- Må rydde opp

- Hvil­ken vei er dette? Hvor står Ulf Ekman?

- Det er ikke vans­ke­lig å se hvil­ken vei Ekman her har slått inn på. Han vil til­ba­ke til den klas­sis­ke kirke, det han for­står som Jesu og apost­le­nes kirke. Slik han ser det var dette en kirke med sa­kra­men­ter og em­be­ter. Denne kirke hadde en «kropp» i denne ver­den som var Kris­ti kropp. Saken er imid­ler­tid den at det ville også re­for­ma­to­re­ne. Det betyr at Ekman har et be­ty­de­lig opp­ryd­nings­ar­beid frem­for seg om hans re­form­ut­spill skal kunne for­stås mer pre­sist i et øku­me­nisk og re­for­ma­to­risk per­spek­tiv. Den opp­ga­ven har han knapt be­gynt på.

- Kan vi si at Ek­mans syn på em­be­te­ne er et lu­thersk syn?

- Det old­kir­ke­li­ge em­bets­syn som Ekman viser til er også langt på vei det lu­thers­ke.

- Ny me­nig­het?

- Du nev­ner at Ekman har et opp­ryd­nings­ar­beid å gjøre. Kan du ut­dy­pe det?

- På bak­grunn av de ob­ser­va­sjo­ner jeg har gjort meg er det gode grun­ner til å spør­re om Ekman har satt seg inn i den lu­thers­ke gren av re­for­ma­sjo­nen. Det er flere for­hold som peker i den ret­nin­gen. Han om­ta­ler knapt noen av de sen­tra­le for­skjel­ler mel­lom ka­tolsk og lu­thersk teo­lo­gi. Det betyr at lu­thersk pro­fil ver­sus ka­tolsk blir hel­ler uklar. Det er klart at det ikke er de kon­fe­sjo­nel­le for­skjel­ler mel­lom lu­thersk og ka­tolsk teo­lo­gi Ekman har satt som tema for sin ar­tik­kel, men den ut­ford­ring han har tatt inn­over seg kre­ver like fullt at han gjør nett­opp det. Så blir det spen­nen­de å se hvor veien går vi­de­re. Mu­lig­he­te­ne er ab­so­lutt til stede for at den enten kan ende i Rom eller i en ny(e) fri­kir­ke­dan­nel­se(r). Al­ter­na­ti­vet er å «re­for­me­re» egen me­nig­het. Det tror jeg blir en kre­ven­de opp­ga­ve, an­ta­ke­lig for kre­ven­de.

DAGEN

Powered by Labrador CMS