Kan bli støtte-kutt til kristne i flere kommuner på Jæren
Dersom kommunestyret i Klepp vedtar de foreslåtte kuttene til konservative kristne, kan det skape smitteeffekt i nabokommunene.
Den såkalte «Klepp-saken» går mot en avslutning når kommunestyret skal avgjøre spørsmålet 13. desember.
En rekke partier ønsker å nekte organisasjoner kulturstøtte dersom de ikke åpner for at alle er valgbare for lederverv uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet.
I Klepp av utvalgslederen for kultur og samfunn, Arild Børge Skjæveland (Sp), stått i fronten for forslaget. Han fikk mye oppmerksomhet da han sammenlignet bedehusfolket på Klepp med Russlands president Vladimir Putin.
Blant kollegaene hans i kommunene rundt er det delte meninger om forslaget.
Får støtte i nabokommune
I nabokommunen Sola leder Folkeaksjonen Nei til mer bompenger utvalget for oppvekst og kultur.
Utvalgsleder Ove Evertsen (FNB) understreker at Klepp-forslaget verken har vært tema i partiet, utvalget eller mellom samarbeidspartiene i posisjon, Ap, Sp, Frp og FNB.
Han er likevel tydelig på hva han selv mener:
– Hvis jeg skulle få en sak på bordet i Sola, så ville jeg for min del ha gjort et tilsvarende vedtak som er foreslått på Klepp, sier Evertsen.
Vurderer å fremme forslag
Evertsen mener forslaget på Klepp er «balansert og godt». Han vurderer nå å fremme et forslaget neste gang kommunen skal fordele kulturstøtte.
Utvalgslederen presiserer at han ikke ønsker å detaljstyre trossamfunn eller utfordre trosfriheten, men er tydelig på at kommunen bør slå ned på det han kaller åpenbar diskriminering.
– For eksempel hvis det står i vedtektene at du ikke kan lede menigheten hvis du er homoseksuell, forklarer han.
– Det vil vel ramme de fleste konservative kristne?
– Etter min mening må alle kunne utøve sin religion i dette landet, men det er også vår plikt å se til at vi ikke gir økonomisk støtte til organisasjoner som driver på kant med loven, sier Evertsen.
Kan bli debatt i nabokommune
Det kan også bli debatt i en annen nabokommune, Time. Neste år skal administrasjonen i gang med en lenge planlagt revidering av sine retningslinjer for kulturstøtte.
Kultursjef Trond Lie sier at de da vil se på støtteordningene i de andre kommunene i regionen.
– Blir dere inspirert av forslaget på Klepp?
– Det er nok ikke riktig å si at vi lar oss inspirere før vi har kommet i gang med arbeidet, men vi har fulgt debatten på Klepp med interesse og nysgjerrighet, sier Lie.
Kultursjefen sier at det er for tidlig å si om de vil diskutere den kontroversielle formuleringen i forslaget fra Klepp.
Sp-politiker: – Har sympati med forslaget
Utvalgslederen i Hå kommune, Anders Braut Ueland (Sp), sier at han har sympati for forslaget.
Han er tydelig på at han ikke vil foreslå et slikt forslag, men utelukker ikke at det kan komme fra andre.
– Jeg forstår godt tankegangen om at det er forskjell på hva som er lovlig og hva vi skal gi offentlig støtte, men hva jeg kommer til å stemme, vet jeg ikke, sier Ueland.
Ønsker dialog fremfor tvang
Heller ikke i Gjesdal og Sandnes har det vært snakk om et slikt forslag.
Utvalgsleder for kultur og samfunn i Gjesdal, Marit Høie (H), mener debatten i Klepp har vært for enkel. Hun har mer tro på dialog enn tvang.
– Man kommer ofte lenger med positive virkemidler enn å skru til pengekranen. Jeg har full forståelse for problemstillingene, men vi har trosfrihet og da kan vi ikke tvinge folk til å gå på akkord med verdisynet sitt, mener Høie.
Stavanger-politiker kritiserer forslaget
I storkommunen Stavanger er utvalgsleder Bjarne Kvadsheim (Sp) tydelig:
– Jeg håper ikke at vi får et sånt forslag i Stavanger, sier Kavdsheim og forklarer:
– Vi skal legge til rette for demokratiske verdier og oppfordre dem til å respektere hverandre, men vi skal være forsiktige med å ta på oss dette overformynderiet. Det kan slå alle veier.
Han mener at slike retningslinjer vil føre til store støtte-kutt for innvandrere og minoriteter.
– Er vi der at alle moskeer som ikke godtar kvinnelige imamer skal fratas støtte? Skal vi gå rundt med ark og spørre alle kirker om de godtar homofile eller kvinnelige prester, spør Sp-politikeren.
Reagerer på svartmaling
Kvadsheim frykter også at slike retningslinjer vil bli misbrukt av politikere som vil noen aktiviteter til livs.
Han er kritisk til det tøffe debattklimaet og de mange merkelappene som har blitt hengt på de konservative kristne på Klepp.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i den svartmalingen av kristenfolket på Jæren. De står for et veldig godt, dugnadsbasert barne- og ungdomsarbeid. Det vil alltid være unntak, men det må ikke gå ut over de andre, sier Kvadsheim.