Kan bli vanskeligere å få ja til nye friskoler

Onsdag ettermiddag presenterte Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum den politiske plattformen for Norges nye regjering. Blant dem som ventet spent var generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund.

Formuleringen fra regjeringsplattformen lyder slik:

«Stramme inn privatskuleloven ved å fjerne profilskular og yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag for statstilskot, og styrkje lokale folkevalde si moglegheit til å seie nei til nye privatskular og utvidingar.»

– Dette er forventede formuleringer, sier Sundby.

I dag kan kommunene gi sin anbefaling til departementet, i saker om opprettelse av nye friskoler. I september skrev Dagen at kommuner i slike saker har vendt tommelen ned for tre av fire friskoler de siste åtte årene.

At kommunene får mer makt kan dermed få dramatiske konsekvenser for etablering og utvidelser av friskoler i årene som kommer.

Ap og SV vil ha vetorett: Kommunene har sagt nei til tre av fire friskoler siden 2013

Ikke kommet til uttrykk

Sundby er spent på den nye topartiregjeringen, men forventer at de vil forholde seg til friskoleforliket som de ble enige om sammen med KrF i 2007.

– Det er enkeltstemmer fra sentralt hold i Arbeiderpartiet som har uttalt seg negativt om kristne friskoler. Men jeg har ikke sett at det har kommet til uttrykk i programmer og politikk, sier Sundby.

Stø kurs

Sundby tror at den nye regjeringen i all hovedsak vil videreføre gjeldende politikk overfor friskolesektoren.

– Det har en del av dem sagt ved visse anledninger. Det er absolutt noen som er kritiske, men det retter seg gjerne mot det man kaller kommersielle interesser. Det er jo forbudt med kommersiell drift av skoler, men dette er noe de likevel er opptatt av, sier Sundby.

Endring i klagesaker

Det Sundby er spent på er de tilfellene der det kommer klagesaker til Utdanningsdepartementet på opprettelse av nye friskoler. Her lover regjeringen å gi mer makt til kommunene, mens den avtroppende regjeringen ofte tolket loven i favør av skolene.

– Jeg forventer vel at de vil legge seg på den andre siden og gi kommuner medhold nokså konsekvent. Men de vil praktisere den nåværende loven, såpass mye har de lovet, sier Sundby som oppfatter Senterpartiet som «stabiliserende» på friskoleområdet.

– Jeg tror ikke de vil gjøre noen sterke grep i negativ retning.

Svakere støtte

Kristne friskolers forbund gledet seg i sommer over at revidert budsjett for 2021 gav 30 millioner mer i såkalt kapitaltilskudd til friskolene. Men i statsbudsjettet som den avtroppende regjeringen la frem tirsdag var 10 av disse millionene borte for neste års budsjett.

I tillegg, forteller Sundby, har friskolene gått ned mellom tre og fem prosent i tilskuddsgrunnlag for det kommende året.

Summen kan bli tøff for friskolene, tror Sundby.

– Vår første utfordring til regjeringen er å rette opp at friskolene går ned i tilskuddsgrunnlag det kommende året, sier friskolelederen.

– Jeg har egentlig en forventning til at denne regjeringen skal ta vare på friskolene. Jeg tror ikke Arbeiderpartiets ønske er å gi friskolene dårlig råd eller at det skal bli dyrt å gå på friskoler.

– Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet snakker i sine program om å stramme inn privatskoleloven. Hva tror du de mener med det?

– Jeg er litt usikker. De snakker om større åpenhet, men det er veldig åpent. Det er enkelt å finne regnskapet til en friskole, mens det er omtrent umulig for en enkeltskole i det offentlige, sier han.

– Kanskje Arbeiderpartiet nå kan gå gjennom og se hva som utføres av kontroller, og hvor behovet for skjerpet kontroll er. Jeg tenker at det er ganske god kontroll med hva som skjer på det økonomiske området med disse skolene.

Blandede forventninger

Arbeiderpartiets partiprogram for den neste stortingsperioden sier at partiet skal si blankt nei til etablering av nye kommersielle privatskoler. De vil også stramme inn privatskoleloven og lover styrket tilsyn med alle privatskoler.

Senest i januar foreslo Arbeiderpartiets gruppe i Stavanger at partiet skulle «gå bort fra statlig finansiering av religiøse friskoler». Forslaget kom ikke inn i partiprogrammet.

Senterpartiet har på sin side en formulering om at de vil beholde dagens godkjenningsgrunnlag for statsstøtte til religiøse friskoler, men at kommersielle privatskoler vil få det vanskeligere.

De presiserer at etablering av nye privatskoler ikke skal svekke kommunens mulighet til å opprettholde og utvikle det offentlige skoletilbudet.

Offensivt fra Solberg-regjeringen

Den nye regjeringsplattformen varsler altså visse innstramminger overfor privatskolesektoren, selv om Sundby hverken lar seg skremme eller er veldig overrasket.

Erna Solbergs regjering styrte etter den såkalte Granavolden-erklæringen, som var langt mer offensiv. Der het det blant annet at:

«Regjeringen vil sikre retten til å etablere og drive friskoler, beholde dagens friskolelov, og legge til rette for friskoler med alternativ pedagogikk, livssynsmessig grunnlag og en egenart som representerer et alternativ til den offentlige skolen. Integreringshensyn skal tillegges vekt ved godkjenning av friskoler.»

Videre het det at regjeringen ville «Beholde en reell mulighet til å drive friskoler som supplement og alternativ til den offentlige videregående skolen.»