Kan gjenåpne tre år gammel grav for farskapstest

Etter avslag både i tingretten og lagmannsretten har Høyesterett landet på at mannen må få anledning til å åpne graven for å sikre DNA-materiale. Saken må først opp i tingretten, men nå må domstolen vurdere loven slik Høyesterett har bestemt er rett måte.

Kirken sa nei

Bakgrunnen er at den avdøde i 1941 ble dømt til å betale bidrag til barnets mor, men fordi det forelå tvil om hvem som var barnets rette far, ble han ikke dømt som biologisk far. Den gangen eksisterte ikke medisinsk teknologi som DNA for å fastslå farskap.

– Er det nødvendig for sikker avgjørelse av farskapsspørsmålet, er hensynet til gravfreden ikke til hinder for at retten beslutter at biologisk materiale skal innhentes fra den gravlagte, skriver Høyesterett i avgjørelsen.

Da den gamle mannen døde i 2011 fikk mannen som nå har vunnet fram, vite at han ikke var arving fordi den døde ikke var faren hans. Det ble forgjeves lett etter mulige kilder til DNA materiale i eiendeler fra den avdøde. Kirken avslo forespørselen om å åpne graven.

Protesterte

Til protester fra den dødes slektninger gikk mannen derfor til domstolen for å få anledning til å åpne graven og ta DNA-prøver som kan brukes til å avgjøre om de to er i slekt. Slektningene er blitt spurt om selv å bidra med DNA-prøver som kunne avgjort spørsmålet uten gravåpning, men har avslått dette.

– Han har trodd hele livet at avdøde var faren hans. Derfor har det vært viktig for ham å få fastslått med sikkerhet om det er tilfelle eller ikke, sier advokat Pål Sverre Hernæs i Help Forsikring til VG.

Den avdøde skal ha etterlatt seg en millionarv da han døde, melder avisen.