Kan ikke leve på minnene
Det spørs i hvilken grad organisasjonene makter å kanalisere misjonsengasjementet over i forsamlinger og menigheter, skriver Tarjei Gilje.
Strukturene i Misjons-Norge gir god anledning til nostalgi. Misjonsorganisasjonene som ble grunnlagt på 1800-tallet har en lang og stolt historie. I årene fremover kommer antakelig skildringene av misjonshistorien til å bli mer fremtredende, blant annet fordi kontrastene til nåtiden blir tydeligere.
Men misjonsgløden kan ikke leve på nostalgi. Kallet til misjon må forkynnes og næres. Apostelen Paulus oppsummerer dette i Romerbrevets tiende kapittel: «Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?»
Annonse
Tidene endrer seg. Da gjør også strukturene det. Det samfunnet som fødte misjonsorganisasjonene var et annet samfunn enn det vi lever i nå. Da blir det en viktig lederoppgave å stake ut en kurs slik at strukturene kan tjene kallet i en ny tid. Fusjonen mellom Santalmisjonen og Indremisjonsselskapet var et slikt forsøk på å ta et modig grep. I etterpåklokskapens avslørende lys kan vi ganske enkelt finne eksempler på at prosessen har vært mer utfordrende enn forutsatt. På den annen side må vi da også spørre hva alternativet var.
Selve fusjonen blir her stående som et eksempel på at man noen ganger må ta smertefulle valg for å møte fremtiden. På årets generalforsamling vil nok noen delegater ytre seg kritisk om flytingen av Gå Ut Senteret fra Hurdal til Trondheim. Særlig for dem som har bakgrunn i Santalmisjonen kan dette oppleves sårt ved at det som skulle være noe av en krumtapp i rekrutteringen av misjonærer går en mer uviss fremtid i møte.
Samtidig må man også her spørre seg hvilke alternativer som fantes. Plasseringen i nettopp Trondheim kobler Gå Ut Senteret med et av Normisjons aller mest dynamiske menighetsmiljøer i Salem. Om man ser optimistisk på det, kan flyttingen faktisk tenkes å styrke rekrutteringen av nye misjonærer.
Samtidig illustrerer denne flyttingen det som er en grunnleggende utfordring for både Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet. Mens ytremisjonsengasjementet i stor grad har vært båret av de mange lokale misjonsforeningene, ser vi nå at mer ressurser samles i forsamlinger og menigheter. Ikke minst gjelder dette for yngre familier.
Da spørs det i hvilken grad organisasjonene makter å kanalisere misjonsengasjementet over i disse strukturene. Det er et interessant grep Normisjon har valgt ved at IMI-kirken får et såpass stort ansvar for organisasjonens arbeid i Kambodsja. Kanskje blir dette en modell for videre arbeid. Men det er også sårbart ved at et nokså tungt ansvar blir plassert lokalt.
Når det gjelder andre kontroversielle saker, er det også knyttet en viss spenning til omtalen av Ingvar Torsvik, som ble både ansatt og avsatt som generalsekretær i 2013, før han fikk anledning til å begynne.
Det er lite trolig at styreleder Tormod Kleiven kommer til å gi vesentlig mer informasjon om hvorfor prosessen endte slik den endte, men det blir interessant å se hvor mange som griper ordet i denne sakens forbindelse. Så langt har vi ikke kunnet registrere noen samlet kritikk. Det har snarere vært nesten oppsiktsvekkende stille om det som ble en lei historie for Normisjon. Men Tormod Kleiven stiller til gjenvalg som styreleder, og han må dermed regne med å bli konfrontert med hans eget styres nære historie når generalforsamlingen skal velge mellom ham og Reidulf Stige.
Under generalforsamlingen i 2012 var mange bekymret over det relativt lave antallet delegater. I år er antall delegater 500 og antall påmeldte deltakere rundt 950. I 2012 var antall delegater 550.
Annonse
Totalt sett se det ut til å være et klokt grep å slå sammen generalforsamlingen og Sommer i sør. Så gjenstår det å se hvordan utviklingen i antall generalforsamlingsdelegater blir i fortsettelsen.
Gledelig er det uansett å se en god spredning i alder blant de stemmeberettigede. Det er i hvert fall det inntrykket man får når man ser utover forsamlingen i den nyåpnede Normisjonshallen.
Tidligere internasjonal leder Hans Thore Løvaas sa nylig til Agenda 3:16 at han frykter en dreining hvor Normisjon blir en indremisjonsorganisasjon med et engasjement for ytremisjon. Dette er en reell risiko. Vi er oss selv nærmest, og det er lettere å samle krefter om det lokale forsamlings- og menighetsarbeidet enn om ytremisjon.
Et av deviktigste kriteriene for hvorvidt årets generalforsamling kan regnes som vellykket, blir derfor kraften i engasjementet for at evangeliet skal nå flere av dem som ennå ikke har hørt om Jesus.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
