Kan miste flertallet av befolkningen

Det er flere trender som påvirker dette tallet, og utmeldinger er ikke den viktigste årsaken. Om en ser på netto inn- og utmeldinger så mister Den norske kirke bare under en halv promille av det totale befolkningstallet.

Det er imidlertid to andre faktorer som gir grunn til uro for kirkens ledelse. Dåpstall og befolkningssammensetning vil føre til at kirkegiganten kan stå med bare halvparten av Norges befolkning som medlemmer innen bare 20-40 år.

– Det er definitivt på tide å se på utviklingen, sier avdelingssjef Paul Erik Wirgenes i avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet i Den norske kirke.

Halvering

Dåpstallene har falt dramatisk de siste årene, noe som hemmer tilveksten av nye medlemmer i Den norske kirke. I tillegg dør hvert år omtrent 40.000 kirkemedlemmer. Medlemstallet i kirken faller dermed med rundt 22.000 årlig om en ser på dødsfall og utmeldinger, minus innmeldinger og døpte.

Samtidig er svært mye av befolkningsveksten drevet av innvandring. Selv om mange innvandrere er kristne, er det svært få av disse som melder seg inn i kirken.

I 2038 vil kirken basert på en optimistisk prognose ha mistet 400.000 medlemmer. Om man velger en mer pessimistisk prognose vil kirkesamfunnet ha mistet 700.000 medlemmer. Samtidig vil befolkningen ha vokst fra dagens 5,3 millioner, til nesten seks millioner. Dette er konservative estimater basert på SSBs laveste prognoser.

I verste fall kan dermed under halvparten av befolkningen være medlemmer av DNK i 2038. En mer optimistisk analyse tilsier at dette ikke vil skje før om 30 år.

Fortsatt folkekirke

Paul Erik Wirgenes har sett på Dagens tall, og bekrefter at situasjonen er alvorlig.

– Vi ser utviklingen og ser på det som en stor utfordring, sier Wirgenes. Også han understreker at det ikke først og fremst er utmeldinger, men lave dåpstall og økende innvandring som gjør at andelen Dnk-medlemmer i befolkningen endrer seg.

– Kirken skal ha en offensiv og tydelig positiv holdning til medlemsrekruttering og til å være en tilgjengelig og god folkekirke, for bredden i befolkningen.

– Kan man være en folkekirke uten et flertall i folket som medlemmer?

– Begrepet folkekirke har ikke bare med oppslutning å gjøre, men også om å være en kirke i hele landet med tilgjengelige kirkelige handlinger, gudstjenester, kirkebygg. Folkekirkebegrepet fremhever også kirkens samfunnsoppdrag. Vi vil være en kirke for hele landet og for de som bor her, sier Wirgenes, som understreker at det i mange land finnes folkekirker med langt lavere medlemsandel av befolkningen enn den norske.

En stor utfordring

– I hovedstaden er andelen dåpsbarn lav, og innvandringen høy. Her vil andelen bli langt lavere enn halvparten, Wirgenes?

– Det er riktig, samtidig vil kirken i Oslo fortsatt ha en selvforståelse av å være folkekirke.

– Hvor alvorlig er dette?

– Det er definitivt på tide å se på utviklingen. Dette er en stor utfordring.

– Har man kommunisert tydelig nok at nå er det krise eller er man for opptatt av å understreke kirkens oppslutning og forankring i folket?

– Vi opplever nok at vi gjør begge deler. Når man jobber med strategi og årsplan og avgir årsmeldinger til Kirkemøtet gjøres det med realisme i forhold til tallmaterialet.

– Er dette egentlig en utvikling som ikke lar seg stoppe?`

– Vi ser at over tid endrer befolkningssammensetningen radikalt og det vil ikke kirken kunne endre med sine strategier. Så er det også sånn at kirken ønsker mangfoldet velkomment og synes det er en spennende situasjon i livssynssammenheng, noe som gjør at folk stiller konstruktive spørsmål om tro og livssynstilhørighet. Det er i slike dialoger vi ønsker å være offensivt til stede og legge til rette for gode refleksjoner.

– Men om du må svare ja eller nei på det spørsmålet?

– I kirken er vi lite opptatt av begrep som er mulig og umulig. Og fremskrivninger er langt unna eksakt vitenskap. Men det bidrar til at vi ser utfordringene og vi skal møte årene som kommer som en offensiv og tydelig folkekirke.

– Sjelesorg avgjerande for kyrkja si framtid

– Menigheter er mer opptatt av fellesskap enn av tilhørighet

Én av fem er skeptiske til kristne

– Kirken har vært for beskjeden med helbredelser

Flekkerøy får snart ny kirke