MENNESKEVERD: Fosterets rettsvern har vært en hjertesak for mange kristne. Nå står en ny abortdebatt for døren.

Kan teologi og bibel fortelle hvordan en abortlov skal se ut?

– Jeg ser ingen grunner, verken teologiske eller andre, for å utvide dagens abortlov, sier Halvor Nordhaug.

Publisert Sist oppdatert

Klokka 10 i dag starter en ny abortdebatt i Norge. Det skjer når et regjeringsnedsatt utvalg presenterer en offentlig utredning (NOU) om framtidens abortlovgivning.

Dagen har i høst vært i kontakt med en rekke teologer og spurt:

Er det mulig å argumentere teologisk eller bibelsk for eller mot en lov om fri abort? I så fall: Hvordan?

Det viste seg fort at kjønnsfordelingen i panelet ville bli en utfordring. Til slutt ble den total. Fire mannlige teologer svarte raskt. Seks kvinner takket av ulike grunner nei å la seg intervjue om teologi og abortlov.

TEOLOG: Øyvind Gaarder Andersen ved Høyskolen for teologi og ledelse.

Øyvind Gaarder Andersen mener et lands lover må avspeile at fosteret er et menneske med menneskeverd, ikke bare en celleklump.

– Nå lever vi imidlertid i en sekulær stat. Derfor må vi forholde oss til at de lovene som innføres ikke er ideelle, framholder han.

– Det minste onde

Av den grunn mener teologen og pinsevennen at man må arbeide for å «fremme det gode i størst mulig grad innenfor hva som er politisk mulig».

– I praksis handler det ofte om å velge det minste onde i en situasjon. Slik sett er det bedre, et mindre onde, å ha en abortgrense på 12 uker enn på 18 uker, selv om dette ikke er ideelt. Derfor bør man absolutt kjempe imot å utvide abortgrensen, sier Øyvind Gaarder Andersen.

Han er førstelektor ved Høyskolen for teologi og ledelse.

TEOLOG: Halvor Nordhaug, biskop emeritus.

– Teologisk vurdert gir det seg at fosteret har krav på et rettsvern som er tydeligere enn dagens lov om fri abort gir.

Det sier biskop emeritus Halvor Nordhaug.

Han mener dette kan skje ved at alle abortsøkende kvinner – gjerne også inkludert mannen – tar del i en rådgivende samtale som både handler om etikk og om hvilken hjelp samfunnet kan tilby før og etter fødsel.

– Tyskland har et slikt lovverk, og det har med landets historie å gjøre, minner han om.

Kirken skal ikke lage lover, men snakke til menneskers samvittighet uansett hvilken lov vi har.

Halvor Nordhaug

Nordhaug ser «ingen gode grunner, verken teologiske eller andre, for å utvide dagens abortlov.»

– Hvorvidt det blir en stor forskjell i praksis, er jeg mer usikker på. Nesten alle sakene som havner i nemndene etter 12. uke ender jo med abort likevel, påpeker han i et skriftlig svar til Dagen.

Dette er bestillingen til abortutvalget

Utvalget bes gjennomgå bestemmelser i lov om svangerskapsavbrudd og vurdere alternativer til dagens abortnemnder.

Utvalget skal innhente kunnskap om og vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølgingen av kvinner som tar abort. Dagens organisering av tilbudet bør også vurderes.

I tillegg bør utvalget sammenligne praksis for nemnder og oppfølging, med andre nordiske land.

Utvalget skal vurdere et alternativ til dagens abortnemnder som ivaretar dagens grense for selvbestemmelse ved utgangen av tolvte svangerskapsuke og et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides.

Utvalget kan forslå endringer i praktisering, lov og forskrift som følge av sine anbefalinger. Utvalget må også vurdere reglene om fosterantallsreduksjoner.

Kilde: regjeringen.no

Etikk og juss

Nordhaug mener det er relevant å trekke inn Bibelens syn på fosteret. Blant kristne aktører i abortdebatten blir ord som «Dine øyne så meg da jeg var et foster» i Salme 119 brukt som bibelsk argument for fosterets rettsvern.

– Men det er forskjell på etikk og juss, framholder Nordhaug.

– Kirken skal ikke lage lover, men snakke til menneskers samvittighet uansett hvilken lov vi har. Ikke alt som er lov, er etisk rett. Politikerne må imidlertid forholde seg til en komplisert virkelighet og regulere forhold som ikke er ideelle, fortsetter Nordhaug. Han var i en årrekke biskop i Bjørgvin.

TEOLOG: Knut Alfsvåg ved VID i Stavanger.

Knut Alfsvåg er professor ved fakultet for teologi og samfunnsvitenskap på høyskolen VID. Han mener det er mulig å argumentere både bibelsk, teologisk og rasjonelt for at samfunnets livsvern også bør omfatte barnet i mors liv.

– Dette må balanseres mot hensynet til mors liv og helse. Nøyaktig hvilken abortlov det bør lede til, er ikke uten videre opplagt. Men dagens abortlov kan utvilsomt forbedres og bør ikke være hevet over kritikk, mener Alfsvåg.

Dette er medlemmene i abortutvalget

Kari Sønderland, jurist. Tidligere ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo (leder)

Astrid Grydeland Ersvik, helsesykepleier. Seniorrådgiver i Fag- og helsepolitisk avdeling i Norsk Sykepleierforbund, Kristiansund

Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, Trondheim

Birgitte Heiberg Kahrs, fostermedisiner. Overlege ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, Trondheim

Claus Andreas Klingenberg, seksjonsoverlege ved nyfødtintensivavdelingen og professor ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

Elham Baghestan, overlege på Haukeland universitetssykehus, spesialist i gynekologi og obstetrikk, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Bergen

Karl Harald Søvig, jurist med doktorgrad i helserett. Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, Bergen

Kristin Holanger Bodenstein, nestleder i Jordmorforbundet, Arendal

Marte Kvittum Tangen, fastlege. Spesialist i allmennmedisin, leder av Norsk allmennmedisinsk forening, Tynset

Morten Magelssen, førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Professor II i bioetikk ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, Oslo

Nina Lem Samuelsen, helseforetaksjurist i Helse Bergen, Bergen

Ståle Onsgård Sagabråten, fastlege, spesialist i allmennmedisin, Nesbyen

Tilde Broch Østborg, lege i spesialisering i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege ved Stavanger universitetssjukehus, ph.d., Stavanger

Kilde: regjeringen.no

Han mener det er «vanskelig å gi en holdbar, rasjonell begrunnelse for et slikt standpunkt.»

– Både bibelsk, teologisk og rasjonell argumentasjon viser etter min oppfatning at grensen ikke bør heves, mener Alfsvåg.

Han jobber på en høyskole med nære bånd til Misjonsselskapet og Den norske kirke.

– Selvmotsigende

Alfsvåg mener det relevant å bruke Bibelen i en juridisk og politisk argumentasjon og forklarer dette slik:

– Vår abortlovgivning er ideologisk forankret i en virkelighetsoppfatning som legger sterk vekt på menneskets uavhengighet og selvbestemmelse når det gjelder seksuell atferd. Sex mellom voksne, samtykkende mennesker oppfattes som et overordnet gode som ikke må forstyrres av en eventuell uønsket graviditet. Det er et selvmotsigende standpunkt med svært uheldige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Å hente fram visjoner og argumentasjon fra bedre begrunnede virkelighetsoppfatninger slik disse fins både i Bibelen og i andre etiske tradisjoner, er derfor en svært viktig oppgave.

TEOLOG: Knut Kåre Kirkholm ved Fjellhaug internasjonale høgskole.

Knut Kåre Kirkholm er førstelektor ved Fjellhaug internasjonale Høgskole, som er eid av Misjonssambandet. Også han mener det er mulig å argumentere teologisk i abortspørsmålet.

– Jeg kan ikke se noe annet enn at fri abort er noe kristen etikk må si nei til, mener Kirkholm.

– Forbudet mot drap

Til grunn for standpunktet legger han en kombinasjon av at fosteret må anses som et selvstendig individ og at forbudet mot drap også må gjelde et foster i mors liv.

– Jeg anerkjenner at det finnes medisinske tilstander som tar oss inn i en vanskelig gråsone der liv står mot liv, men da er det ikke lenger snakk om fri abort. Jeg kan ikke se hvordan Bibelen kan brukes til å forsvare fri abort, skriver Kirkholm.

Han mener flere kjente bibelvers er relevante å trekke inn i debatten.

Dagens lov

Når Dagen spør om de fire teologenes syn på dagens abortlov, svarer de slik:

Knut Alfsvåg:

– Det positive ved dagens lov er at den gjør det mulig for fortvilte kvinner å la et kompetent helsevesen avslutte det de oppfatter som en katastrofal graviditet på en trygg måte. Den store svakheten er at den ikke makter å balansere kvinnens behov og fosterets menneskeverd på en god måte i og med at fosteret ikke har rettsvern de første 12 ukene av graviditeten.

Knut Kåre Kirkholm:

– Mitt grunnsyn på dagens abortlov er at abort er galt og jeg skulle inderlig ønske at abort aldri forekommer. Men så lever vi i et samfunn hvor flertallet har et annet syn på saken. I lys av dette erkjenner jeg at det kunne vært mye verre, som for eksempel i staten New York i USA, der den valgte delstatsforsamlingen for noen år siden jublet og applauderte for et vedtak som tillot abort like fram til fødselsøyeblikket.

Øyvind Gaarder Andersen:

– Om det, som nå, er en grense på 12 uker for fri abort, betyr ikke det at det er i orden å ta abort innenfor denne grensen. Her må mennesker få veiledning og hjelp, slik at barnet kan bæres fram. Her har menighetene et spesielt ansvar. Samtidig må man være klar over at det kan oppstå vanskelige grensesituasjoner med etiske dilemma hvor man må velge det minste onde. Når morens liv er i fare, må jo hennes liv prioriteres.

Halvor Nordhaug:

– En strengere abortlov enn dagens er politisk sett helt utenkelig i Norge. Derfor er nok en fortsettelse av dagens abortlov det beste vi kan håpe på.

Powered by Labrador CMS